Starten på en ny slutt

70 dager og 70 netter

I dag har jeg kjørt Magnus på skolen og Jessica i barnehagen. Det er mandag og en ny uke er på trappene. Innspurtuken før jul. Heldigvis viser deg seg at vi får en (nesten) like hektisk og fin jul som vi ville ha fått i Norge. Mye vil selvklart ikke være det samme, men det ser ut til at vi skal kunne klare å fylle juleukene med mye god mat og drikke sammen med nye venner. 

Magnus sitt brev til den Australske nissen... Håper han ikke merker stavefeilen. 

Juletreet er innkjøpt og pyntet (var ikke like lett å henge på pynt på de små myke buskegreinene, men vi fikk da til noe. Droppet lysene, da de nok hadde blitt for tunge. Vi må nok skaffe oss Australia-juletre-tilpassede-julelys, men det tar vi en annen gang) og på torsdag skal vi lage pepperkaker og ha litt juleverksted sammen med en annen norsk-svensk familie. Deigen er tradisjonen tro innkjøpt på Ikea! 

Det har blitt noen turer dit ifm flyttingen, men det viktigste skjedde for litt over en uke siden:

Den store containerdagen

For et kaos det ble! Det var dagen da alt skulle skje og det startet alt veldig tidlig. Jeg fikk med meg bootcampen kl.6, for å så være ferdig dusjet til å ta i mot alle mann kl.7.30. De kom i en fykende fart inn med hele innholdet fra Hovseterveien 66C. Jeg måtte holde orden på hvilket nummer de ropte ut, for å sjekke at alle eskene var på plass og så dirigere de til hvor de skulle stå. Rundt kl. 8.00 kom de for å hente lånemøblene og det ble køsystem i gangen for alle som skulle ut og inn. Jeg måtte passe på at de ikke tok med seg noe av det som var vårt og ha vasket og klart alt det de skulle ta med seg. I et vanvittig tempo ble det møbler og ting pakket ut og satt på plass. De tok bare de store tingene og lot det stå igjen ca. 30 esker som jeg skulle pakke ut av selv. 

Samtidig oppi alt dette her, så ringte vår hyggelige nabo på døren for å informere meg om at de hadde hørt en vannlekasje fra siden på huset vårt. Sant nok, det sto det en eller annen boks hvor vannet fosset ut. Jeg fikk lukket igjen en kran på siden og så måtte jeg få tak i utleiemegleren for assistanse. Det ble starten på mye frem og tilbake med telefon fra rørlegger og en leveranse av en ny varmtvannboks. Underveis dukket også gartneren vår opp (nei, han er ikke meksikansk ;) og det kom noen fra Telstra som skulle installere internett.  Alle på samme dag! Det var som å være i en dårlig revy hvor det springer noen ut og inn på scenen og ting skjer hele tiden. Puh! 

Jessica var her hjemme sammen med meg og var så lykkelig for å kunne åpne alle "julepakkene". Hun lekte heldigvis i timesvis alene på rommet med alle de "nye" tingene sine, slik at jeg kunne begynne å pakke ut alt som gjensto. Og det var ikke lite.... Det tok oss ca 1 uke for å få alle tingene mer eller mindre på plass. Det ble plutselig så mye mer virkelig at vi har flyttet hit, nå som alle tingene våre er her. Til nå har vi hatt Oslo livet og Melbourne livet litt separat, men nå kom det plutselig sammen i en stor container. Det var så rart å pakke opp alle tingene og huske perfekt hvor det sto i leiligheten, eller hvor jeg hadde kjøpt det. For så å finne en ny plass for det i det nye livet vårt.  Jeg må jo også innrømme (selv om JC leser dette) at jeg også tenkte på hvorfor i alle dager jeg har kjøpt så mye ting?! Vi har alt for mye ting&tang! Var det virkelig nødvendig å drasse med seg alt dette halvejordarundt???? 

Mens vi venter på det nye bordet, går det fint ann å bruke balkongbordet fra Hovseter!

Det har tatt litt tid (og penger og energi) å komme på plass i huset, men nå er vi nesten i boks. Sofa, spisebord, kjøleskap og seng er levert. Det eneste vi mangler er spisestue stolene.  De skulle vært her, men er forsinket. Håper bare de kommer før vi skal ha juleverksted på torsdag! Hvis ikke får vi ta picnic i hagen. No worries!! 

Jaaaa, surferne kan mer enn å ride på bølger! Jeg er så fornøyd med det nye bordet vårt!! 

Som i Norge er dette tiden for sosiale happenings. Siden Magnus går på en internasjonal skole, hvor det er flere svenske og svensk-finske barn, fant vi på at vi skulle feire Lucia. Vi skramlet sammen litt hvite klær, gammel julepynt, og hjemmebakt fra Ikea, øvde litt før de skulle inn og så overrasket vi klassene deres med en ekte skandinavisk juletradisjon! Det var så gøy. Selvom barna synes det var litt flaut (spesielt Magnus!). De andre foreldrene tok masse bilder av de og synes det var en veldig koselig og fin tradisjon. 

Merk at Jessica har tilpasset Lucia til australske tradisjoner og går barbeint!

Jessica fikk også være med og vi tok med noen lussekatter til hennes barnehage, hvor hun skulle ha "Show and tell" for gruppen sin. Det betyr at de tar med seg noe hjemmifra som de skal vise til de andre og fortelle noe om. Hun hadde selvsagt tatt med seg nesten alle lekene som hadde kommet noen dager før. Hun var veldig nervøs og usikker på hvordan dette skulle gå, men læreren hennes fortalte at det hadde gått så bra! Både Magnus og Jessica får stadig nye utfordringer som de håndterer imponerene bra. Jeg tror det ikke er mye vi kan overraske de med nå, som de ikke tar på strak arm. Vi vurderer tom å bruke en barnevakt som de ikke kjenner en kveld! Bare fortelle de at det er slik det er i Australia, så går sikkert det bra også! Det begynner nemlig å bli på tide med en voksen kveld, hvor vi får prøvd en av de mange fantastiske restaurantene de har her i byen. Denne står øverst på ønskelista; Nobu. Gleder meg!!! 

Gode venner er fint å ha!

Så til overskriften i dag; starten på en ny slutt. Vi har nå besluttet oss for at Magnus begynner på den lokale barneskolen i slutten av januar. Det blir hans tredje skolestart på under 1/2 år. Han har egentlig 1 term (de har 4 terms i ett skoleår) igjen på engelsk skolen, men han har hatt en kjempe utvikling på språket, både muntlig og skriftlig. Vi følte derfor at det var viktig at han var med fra starten av året i den nye skolen og at han begynner å finne venner i nærmiljøet vårt. Men det var ingen lett beslutnig å ta.... Han har det jo så fint på engelsk skolen, hvor klassene er små og han er veldig komfortabel med sin plass i klassen. Uansett må han jo slutte der engang, så vi tror at dette blir best for han. Det har vært en kjempe fint tid og en fantastisk måte for barna å lære engelsk og foreldrene til å bli kjent med andre i samme situasjon. Vi har fått mange gode venner her og jeg håper vi kommer til å holde kontakt med de, selvom vi bor på forskjellige steder i denne store byen. På søndag, som en avslutning på året, samlet vi flere familier i en av de mange store parkene i Melbourne, hvor de har lekeplasser til barna, felles BBQ område til fedrene og skravlebenker til mødrene. Det er så enkelt og praktisk med disse offentlige parkene hvor alt er tilrettelagt, vedlikeholdt og rent&pent. 

Jessica med sin nye bestis

Jessica har også siste dag i barnehagen på torsdag. Hun står nå på venteliste på to barnehager, så jeg håper virkelig noe dukker opp ila januar/februar for henne også. Hun koser seg hjemme sammen med meg (vi leker mye butikk og cafe på rommet hennes, lurer på hvorfor det??), men trenger veldig noen å leke med og muligheter til å lære engelsk bedre. Uansette er det bra at jeg er hjemme en periode til, frem til Magnus er på nivå med de andre i klassen, slik at jeg kan bruke mye tid og energi på å hjelpe han. Han skal jo begynne i andre klasse, selvom han hjemme fortsatt ville vært i første klasse, så dette er stort! Det betyr også at de kommer til å forvente mer av han i lesing og skriving.

Brighton Beach by graffiti

Skole- og barnehageslutt betyr også sommerferie. JC har bare fri i julen og det blir derfor ingen langtur for oss i år. Heldigvis bor vi i ett så fint område hvor det er ting å se og oppleve både ute ved kysten, i vindistrikt og fjellområder. Alt et par timer kjøring unna. Så vi skal nok få noen fine helgutflukter, samtidig som barna og jeg kommer til å utforske alle delene av Melbourne vi ikke har sett enda. Her er det mye å ta av! Så hvis noen vil ha en pause fra snøen og mørke, så må de gjerne komme hit og bli med oss på en oppdagelsesferd! Kom igjen da!!

Jeg håper flere av dere tar dere litt tid til å kommentere og fortelle oss litt om deres førjulstid og hva som skjer hjemme. Setter kjempe stor pris på dere som legger igjen kommentar her eller sender meg meldinger på Facebook!!! Veeeeeeeldig koselig og hyggelig å høre fra dere.  

Klem fra oss 4.

  

Jakten på julefølelsen

Desember-hverdag

Så var dagene begynt å bli litt mer like vanlige hverdager. Ukene har begynt å gå fortere enn i starten, da det skjedde så mye nytt og en dag føltes som en hel uke. Vi har kommet inn i rutiner og rytmer med skole, barnehage, jobb, tennistrening, handling og rydding. Feriefølelsen har begynt å slippe taket og inn siger det daglige og kjente. På en måte er det deilig når ting har sin plass og sin tid, alle vet hva som skal skje og man kan bare følge rutinene. Slippe å tenke på hva som skjer og hvor vi skal. Dagene i det nye huset ble plutselig til uker og dermed var julemåneden over oss. 

Med rosa racket er det mye mer gøy å spille tennis

Vi viste jo at det ville være veldig anderledes med jul i et land hvor det er sommer og sol og feriemåned. Jeg har jo tidligere feiret jul i New Zealand og viste at det ikke "egentlig" er jul, det er bare noe nesten likt som feires på en litt annen måte. Så da er det egentlig ikke så farlig å være langt borte fra alt som er kjent og kjært i denne måneden. I allefall var det slik jeg kom gjennom julen 1992. Derfor tenkte jeg at vi heller ikke skulle gjøre så mye ut av julen 2012 for familien Lopez. Men det er ikke det samme når man har to små barn, som når man er en 17 åring langt borte hjemmifra. Julen skal feires og det skikkelig! Vi hadde heldigvis vært snartenkte (?!) og pakket det de to store julenissekalenderne til M&J i håndbagasjen og de har vært klare til å bli hengt opp leeeenge. Så da var vi klare til 1.desember. 

Tidlig lørdag 1desember. 

Litt julefølelse ble det av to nisser, men ikke så veldig mye hvis jeg skal være ærlig. Været som svinger mellom 42 grader og 13 grader er med på å gjøre oss litt ekstra forvirret om hvilken årstid vi egentlig befinner oss i. For å hjelpe oss å komme i litt stemning har vi derfor deltatt på diverse julerelaterte aktiviteter.

Først var vi på Skandinavisk julebasar, som den svenske kirken arrangerer. Kirken har en fin stor hage, hvor de hadde satt opp salgsboder og områder med aktiviteter for barna. Vi kikket litt på godis påser, knekkebrød og andre -mest svenske- matvarer, men vi har nok ikke vært lenge nok borte til at det fristet på en varm sommerdag. Derimot ble det både is, vaffel, rød pølse og kanelbulle på barna. Skulle nesten tro det var 17.mai! Eneste som kom meg meg hjem var et Pondus julehefte fra 2008 og 5 danske I form blader fra 2006-2009. Til den nette sum av ca 20 kr.   Jeg synes det kombinerte fint julen med behovet for å holde seg i form, nå på sommeren. 

Svenska kyrkan

Senere var vi inviterte til Jessica sin barnehage på "Christmas sausage sizzle". Litt usikker på hva det egentlig var, men fikk forklart av vi har med litt mat og drikke til de voksne og så får barna pølser og drikke. Der vi hadde med Farris, kom de andre foreldrene med øl og vin til pølsene! Litt overrasket over at det var greit i barnehagen, men slik er det nå engang man gjør det her på den andre siden av jordkloden. 

Høydepunktet var uansett da Jessica sin gruppe skulle synge og lille, store jenta vår sang så fint med på (nesten) alle sangene på engelsk! Hun har jo ikke fått øvd seg på språket like mye som storebror og vi var derfor ekstra, ekstra stolte av henne! Favorittsangen er den om Santa Koala. For de som ikke kan den, så tror jeg refrenget går slik:

"Santa Koala, Santa Koala

Off in a flap like a mad Kookaroo

In a Christmas sleight

full of Aussie animals 

Santa koala good on you!"

Vi har nå sagt opp plassen til Jessica i barnehagen. Det ble alt for dyrt og alt for lite til å være verdt det. Hun står nå på venteliste for å komme inn på en av de offentlige barnehagene, hvor de får være kun 15 timer i uken. Så det ser ikke ut som om jeg kommer til å begynne å jobbe med det første. Magnus fortsetter også med engelsk skolen etter jul. Han snakker nå som en foss og både skriver og leser masse på engelsk og norsk. Læreren hans skryter masse av at han har lært seg det veldig fort og at han hjelper de andre i klassen med å forklare de hvordan de skal gjøre. Han hadde til og med gått mellom to 5 klassinger som sloss i friminuttet og sagt til hver av de at de måtte be om unskyldning til den andre! Frøkenen hans hadde sett dette og blitt så imponert over hvordan han som 1 klassing hadde håndtert det og på engelsk i tillegg. Veeeeldig stolt mamma da kan dere tro! :)

Magnus trives godt på sin lille skole og har nå venner fra Kina, Japan, Vietnam, Italia og Sverige! Det fine med det er at han lærer ord og fakta om andre land også. Som feks å skrive navnet sitt på kinesisk, med tegn. Kjempe kjekt å kunne. Dette blir en generasjon verdensborgere! 

Han sier selv det står Magnus her, men det kan jo hende han bare finner det på også....

Jessica er fremdeles mest opptatt av alle vennene sine hjemme. Hun løper hver dag til postkassen i håp om å få brev, men kommer alltid like skuffet tilbake.... Så nå håper jeg vi snart kommer til å få masse, fine julekort dalende inn i postkassa vår. 

For å sikre litt julefølelse ble det innhandlet - veldig impulstivt - et juletre! Jeg var ikke sikker på om de kom til å ha ekte juletrær her engang. Plastikk kommer aldri inn i dette huset, selv om jeg vet at du synes det er praktisk mamma! Tilfeldigvis så vi et skilt for salg av juletre på vei hjem en dag, og svingte brått innom. Det er helt klart ikke et grantre eller edelgran og de kjekke guttene som solgte det var heller ikke så sikre på hva det var.... men det kom fra et "Christmas tree farm" rett på utsiden av Melbourne. Så da måtte det jo være bra! De hadde klippet det slik at det fikk den rette Disney looken og luktet utrolig godt. Nesten for godt til å være sant/ekte. Vi fikk dyttet den inn i bilen og nå står den i en bøtte på trappa i vente på juletrefoten som kommer sammen med all julepynten i morgen. Så nå blir det pynting av tre i helgen. Her venter de nemlig ikke til lillejulaften, så vi får vel gjøre det samme. Så får vi se om det setter oss i litt julestemning? 

Julestemning i bilen

Et forsøk på å finne noe kjent og kjært, ble en tur til Ikea. Der shoppet Jessica og jeg både kjøttbullar, lussekatter, kaviar, gløgg, pepperkakedeig og pepperkakehus. Sistnevnte endte dessverre opp som tilbehør til ettermiddags-teen, da Jessica klarte å miste det i bakken på vei inn i huset... Så det blir nok enda en tur på oss til Ikea før jul, men der føler vi oss i allefall som hjemme!

Den siste og kanskje største utfordringen for oss voksne er i allefall; hva skal vi spise til jul? Vi har jo allerede to mat kulturer i familien (hvis du kan kalle den norske for en kultur da...) og flere av ingrediensene ville bli vanskelig å finne her. Samtidig var jeg ikke helt klar for å prøve og etterligne norsk julemat i dette klima. Så vi bestemte oss for å lage vår egen tradisjon og introdusere litt av det som finnes i vårt nye hjemland. Vi spurte først barna hva de ville spise på julaften. Magnus svarte "grønn pasta" (JC sin spesial pasta med spinat) og Jessica svarte.... kake! Så klart. Så da må vi jo ha det. Jeg ville ha tapas og JC ville ha crispy duck. Fantastisk blanding, ikke sant? I tillegg må vi jo ha inn et lokalt innslag, så nå har jeg også bestilt en ferdig glaced ham fra en delikatesse butikk til å representere Australia. Noen som vil komme på julemiddag hos oss??? 

Jeg tror nok ikke det vil føles som jul denne gangen. I allefall ikke den type jul som vi er vant med fra Norge. Det eneste jeg vet er at vi kommer til å kose oss masse sammen, spise god mat, ha besøk av nye, fine venner og lage nye, gode minner. Da må det jo bli en God Jul. 

Home Sweet Home

Vårt første hus

Tenk at når for første gang familen Lopez skal bo i et hus, så skjer det på den andre siden av jordkloden. Jeg som har ventet og drømt og klippet ut bilder fra interørblader i vente på mitt eget hus å innrede. Det blir nå under litt andre forhold enn det jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg, men det er fremdeles like spennende! 

Her bor vi!

Jessica er klar for å se sitt nye rom!

Vi tok over huset på onsdag og samme dag kom de  med lånemøblene vi skal få ha til containeren kommer (bare 10 dager igjen!). I løpet av et par timer hadde de satt opp hele huset med alt fra oppredde senger, til kjøkkenutstyr og utemøbler. Det var bare for oss å pakke ut kofforten igjen. Det var en helt ubeskrivelig deilig følelse å flytte ut av den lille leiligheten og inn til dette "palasset". Jeg kjente ikke hvor mye energi det hadde tappet meg å bo der, til vi flyttet inn her og jeg følte at nå kunne jeg endelig kose meg litt hjemme. Til nå hadde jeg aldri lyst til å være hjemme, men var på farten hele tiden. Denne uken har vi virkelig ikke hatt lyst til å gjøre noen ting, bare nyte det å gjøre ingenting. 

Magnus chiller'n i nytt hus

Det var tydelig av barna følte seg hjemme her også. Første dagen forsvant Magnus og Jessica inn på hvert sitt rom om var der i timesvis og bare koste seg med å få litt fred og ro fra hverandre. Det var nok hyggelig å dele for en liten stund, med disse to setter nok også pris på å ha sitt rom og sine ting i fred. Uansett har de nå blitt om mulig enda mer knyttet til hverandre og klarer å leke sammen uten at det alltid ender i slagsmål. Så da har vi nådd ett av målene i "Project Australia".

Sitrontre i hagen er luksus

Vi har jo bare bodd i leilighet tidligere og har vært veldig fornøyd med det. Der hadde vi alt vi trengte og mange fine områder i nærmiljøet. Jeg pleide å si at det positive med å bo i en leilighet var at vi derfor var ekstra aktive med å komme oss ut og gjøre ting. Nå ser jeg hvor utrolig deilig det er å bare kunne være hjemme en hel dag også. Sose rundt i pysjamas på søndagen, mens barna er ute i hagen og spiller fotball eller plukker sitroner. Vi valgte dette huset nettopp pga hagen og den store åpne kjøkken og stue løsningen. Vi har fått et kjempe stort fellesrom med plass til mange aktiviteter, i tillegg til at vi har 4 soverom, 2 bad, ett vaskerom, ett kontor og en peisestue som vi ikke vet helt hva vi skal gjøre med enda.... Huset er fra 1929, men har en påbygd del som gjør at det er stort og romslig. De har behold mye av den gamle sjarmen, men oppgradert det til dagens standard. Akkurat slik jeg liker det!! 

Første og siste Magnus gjør hver dag er å spille fotball ute i hagen!

Noen av tingene vi hadde i Norge har vi solgt eller gitt bort, slik at vi trengte å handle inn noen av møblene til det nye huset. Jeg har tenkt å ta noen bilder og vise alt frem når alle tingene er på plass.  Vi har shoppet litt her og litt der, men det jeg er mest spent på er spisestue bordet. Der har jeg vært litt "crazy" og bestilt et håndlaget bord av resirkulert materiale, laget av en colombiansk surferdude fra New York. Ingen skal kunne anklage meg for å være A4! Jeg kom over en annonse på den australske versjonen av Finn.no, hvor de hadde eksempler på bord de hadde laget tidligere. Jeg liker veldig godt den litt shabby stilen (alle som har vært på besøk hos oss vet jo hvor shabby vårt siste bord var... det satt jo nesten ikke sammen på slutten!) Men dette er da laget av gamle materialer, men er ellers som nytt. Så kan man også være med på å bestemme hvordan det skal se ut og får derfor et helt unikt bord. Jessica og jeg reiste derfor ut til Williamstown hvor No Surf Furniture holder til. Som navnet tilsier, så jobber de bare når det ikke er bølger.... Hvor kult er det?! Williamstown er som en søvning liten kystby, men fremdeles en del av Melbourne. Etter å ha funnet frem til shoppen deres hvor vi traff Dave og fikk se hva de hadde gjort og hva vi kunne lage for bord-budsjettet mitt, så var saken i boks! Jeg gleder meg stort til å se hva resultatet blir og  så langt har det vært en fantastisk prosess. 

Koselige Williamstown

I en liten bakgate 40 skritt denne vei, fant vi det vi lette etter! 

Nyter utsikten fra Williamstown harbour.

En liten tur til "the white house", dessverre var Barack litt opptatt den dagen.

Det samme tror jeg det var for JC, da han skulle få lov til å velge den grillen han ville ha til uteplassen vår! Vi er i allefall like strålende fornøyde med våre valg så langt, og grillen har vært i god bruk både til frokost, lunch og middag. Jeg mangler bare å få testet ut noen dessert varianter også, så kan vi leve utendørs resten av sesongen. Det kan være praktisk hvis det skal fortsette å være like varmt som i helgen, da vi nådde 34 grader på lørdagen. Da var det litt "utfordrende" å høre på at naboen koste seg i sin pool, mens våre lekte seg i vannsprederen.... men vi klager ikke! 

Egg på grillen? Why not!

For i dag var det 17 grader og pøsregn, så det forandrer seg fort her. Stakkars Jessica ble utstyrt med gummistøvler og etter noen timer forsvant regnet og solen dukket opp. Mens Jessica endte opp med å gå barbeint resten av dagen. Jeg har nå utstyrt Toyataen med en egen liten garderobe bak, slik at vi kan ha med oss alt fra regntøy, badetøy, ullsokker og solkrem. Alltid beredt! 

Til sist en liten oppdatering, hvis det var noen som lurte, så har jeg klart å komme meg opp til 4 av 5 grytidlig-morgen-bootcamp-timer. Ikke dårlig??!! Jeg hadde gyldig fravær på den ene, så jeg er ganske så fornøyd med det. Da jeg meldte meg på var jeg ikke klar over hvor stor fokus det var på resultatet av denne bootcampen. Vi skal nemlig følge en egen måltidsplan, kutte ut alt det vanlige og litt overraskende for meg, ta et før og etter bilde. Jeg er ikke like fokusert på den delen (burde kanskje vært det) men er mer opptatt at treningsbiten av opplegget. Det er jo nemlig litt dårlig gjort for disse stakkars menneskene i Australia, at julen kommer samtidig som bikini høysesongen! Jeg tror ikke dere der hjemme setter nok pris på at dere kan pakke dere inn i store dunjakker, samtidig som det tilbys god mat og drikke i festlige lag i en hel måned fremover. Så kos dere med det! Kanskje jeg kan klare å få opp motivasjonen de siste 4 ukene og legge ut et etter-bilde her på bloggen, men noe før-bilde blir det nok ikke å se!

Uansett, ha en strålende siste uke i November alle sammen og kos dere med førjulsforberedelsene!

   

Brevet til julenissen er hervedt sendt avgårde på sin lange ferd til Nordpolen

Nye relasjoner

Oppbygging av et nettverk 

Vi viste jo at noe av det vanskeligste her i Australia ville bli å bygge opp et helt nytt nettverk, både for oss voksne og ikke minst for barna. Både det profesjonelle-, personlige-, daglige-, hverdagslige-, Facebook- og hyggelig-men-ikke-noe-mer-enn-det nettverket må bygget opp fra grunnen av. 

Et farmers market hvor vi handlet, fant egg og passet oss for slanger!

Jeg har bla begynt å spare til langt hår, rett og slett fordi jeg ikke klarer å finne meg en ny frisør! Jeg har ikke blitt kjent med så mange lokale damer enda, og da er det ikke så lett å finne frem i jungelen av tilbud. Jeg har gjort mine erfaringer om det i Mexico (platinablonde 2cm striper!) og NZ (spiralpermanent!) Så jeg tror jeg heller venter litt denne gangen....

Til nå har jeg for det meste hatt kontakt med de andre mammaene som henter og leverer på språkskolen til Magnus. Det er veldig hyggelig og vi er en liten gjeng som ofte blir igjen etter at skolen er slutt og utveksler litt erfaring mens barna leker. Ulempen her er at vi alle bor på forskjellige steder i byen og møtes bare her pga språkskolen. Det begrenser litt hvor mye vi ser hverandre utover skoletiden. Det er en italiensk familie med en sønn som er like gammel som Magnus og de har blitt gode venner. Det viste seg at faren deres jobber for Accenture i Melbourne. Plutselig ble vi mer "kompatible" og hadde helt andre ting vi kunne snakke om. Det er forunderlig hvordan vi søker oss til det kjente og trygge, det vi kan identifisere oss med. Hva skulle man ellers snakke om når den første småpraten er over (alle de obligatoriske spørsmålene)? Har jeg noen hobbier eller interesser som vi kan ha felles.... nei, har jeg i det hele tatt noen hobby?? 

Det er noe helt annet å få nye venner/bekjente i hjemlige omgivelser. De vennene man har der kan man plutselig ikke se på 3 til 6 mnd, men man VET at de er der. Her må det brukes mer tid og energi på å opprette nye relasjoner. Det betyr å gi mye av seg selv hele tiden og det kan bli litt slitsomt i lengden. Hjemme er det mer naturlig at man treffer noen og blir litt bedre kjent litt om litt.  Her er man rett på jakt etter den neste BFF (Best Friend Forever), for man har jo ingen. Jeg merker at jeg får et ekstra behov for å være sosial og snakke med de ansatte i butikker. Her er de jo i større grad veldig hyggelige og snakksomme, men jeg tror kanskje de egentlig ikke vil vite hvordan jeg har det. Så mitt lange og ærlige svar på "How are you today?" om hvordan dagen min har vært og hva jeg skal gjøre etterpå, er kanskje litt mer informasjon enn det de hadde forventet seg!

Magnus sitt australske navn er Cowboy Bill!

For Magnus har det gått lettere. Jeg tror (for min egen del) at mye av dette skyldes at vi har pushet han mye ut i nye aktiviteter siden han var liten. Han er mer vant til å komme et nytt sted og ikke kjenne noen, etter å ha deltatt på babysvømming, allidrett, karate, tennis, golf og fotball! I tillegg hjelper det jo veldig når man kan få en ny bestevenn bare ved å ta opp en pinne og begynne en sverdkamp! Det gjør ting litt lettere.... 

Magnus sin kosekrok, hvor han kan se på bilde av klassen og hvor han har #Ruter kortet klart! Man vet aldri når man trenger å ta tbanen i Oslo! Best å være forbedredt. 

Jessica har også begynt å etablere nye relasjoner på barnehagen sin. Hun har fått en dame som kan snakke spansk med henne, som skal komme en gang i uken og hjelpe henne med å tilpasse seg den nye situasjonen. Hun har også begynt å få venner blandt jentene og ikke minst fikk jeg vite av førskolelæreren forrige uke at nå hadde hun også fått en kjæreste! Han hadde ikke viket fra Jessica sin side hele dagen og hadde spurt henne om ikke de kunne gifte seg. Jessica selv innrømmet at han hadde forsøkt å kysse henne og at det hadde han fått lov til. Men bare på kinnet, for det er bare Theo som får kysse henne på munn! Det var tydelig at hun var litt ukomfortabel med situasjonen, for hun ville jo ikke være "utro" mot Theo som hun "elsker mer enn hele denne byen" og som hun skal gifte seg med. Så Theo, håper du leser dette og at du er like trofast som Jessica!!! Arrangerte ekteskap skal man ikke kimse med!

Vi savner alle Jessica sine fine venner i Meklenborg og de flotte ansatte der. Vi viste jo de siste 5 årene så fint vi hadde det der, men vi satt kanskje ikke pris på det før nå når vi ser hvordan det er andre steder! Nå vurderer vi å ta Jessica ut av barnehagen fom neste år, siden prisen er så høy og vi ikke føler hun får så mye ut av å være der. Da blir det mer kvalitetstid for jentene i familien Lopez!

Vi har ikke tilpasset oss helt at denne sola skal skinne så veldig hele tiden! Men det finnes mange praktiske løsninger på dette "problemet"

Andre store hendelser som er verdt litt blogging

Denne onsdagen skal vi også overta huset vi skal leie! Jippi! Vi gleder oss masse og det har endelig blitt gjort litt seriøs møbelshopping. Vi har funnet noen fantastiske ting, som jeg håper å kunne dele med dere her neste uke. Til om med JC er spent på de nye møblene! Men så har jo han fått kjøpt seg en skikkelig Aussie grill også, så da er hele familien fornøyd. Den 7.desember kommer containeren vår med alle tingene også. Den kom i tide til jul! Så da har vi noen julegaver fra den fine familien vår i Norge til å ha under juletreet i år.

Magnus trener hardt, men jeg er ikke sikker på om Jessica soler seg eller om det er mental trening hun jobber med...

Men med julen kommer også sommerferien, og for å være klar for sommerferien har jeg måttet legge noen av "ferieaktivitetene" mine (les: spise kaker og drikke kaffe) litt på hylla og innsett at jeg trenger litt innsats (og hjelp) for å komme i ferieform. Det resulterte i at jeg søndag kveld  meldte meg litt impulsivt på en bootcamp som begynte i dag tidlig kl.6.00. Det er 5 uker med trening hver mandag, onsdag, fredag og lørdag (da til det litt mer hyggelige tidspunktet 8.00). No pain no gain! Mitt nye motto. For pain var det helt klart!! Både å stå opp kl.5.15, men også fitness testen som vi måtte gjøre i dag. Jeg sendte en liten tanke til min supre PT i Oslo, Annema og håpet hun ville vært stolt av resultatene mine i dag! Det gikk ikke så aller værst, men (store) rom for forbedring er det jo alltids. Men for en måte å starte dagen! Det var helt stille og blå himmel da jeg kjørte avgårde og vi fikk med oss solen som stod opp over Melbourne. Hva mer kan man ønske seg? Bootcampen er også et kjempe fint sted for mer relasjonsbygging, for dette er alle damer/jenter som bor i området og som man kanskje møter i andre sammenhenger, hvor man trenger et kjent fjes. Når det er sagt vil jeg bare si tilslutt: jeg savner dere alle sammen familie, venner, bekjente, barnehage og skole venner, jobb vennner og andre! Dere er vanskelige å erstatte, men vi prøver så godt vi kan...

Stooooooooooooor klem fra Tanja, JC, Magnus og Jessica

I love Melbourne!

1 måneds jubileum

Først må jeg bare si takk til alle dere som har lest bloggen og de hyggelige meldingene jeg har fått! Jeg er rent rørt over at så mange følger med på våre hverdagsopplevelser og utfordringer i nytt land. Takk også for alle dere som oppmuntret meg til å fortsette husmorferien min! Jeg har tatt oppfordringen og fortsetter å kose meg hver eneste dag! 

Det er egentlig ikke en vanskelig oppgave. Her i denne fantastiske byen som vi etter 1 mnd bare har sett en liten del av og som vi gleder oss til å oppleve mer og mer. Mange sammenligner Sydney og Melbourne og de er arge rivaler på mange områder. Nå har jo vi bare vært her i Melbourne og har jo ingen sammenligningsgrunnlag. Men noe av det som sies om de to byene er at S er som en nattklubb og M som din lokale pub. S har de store og imponerende attraksjonene, mens i M er det de små og unike attraksjonene som gir byens sjel. 

Denne uken har Jessica og jeg blitt litt bedre kjent med disse små og unike stedene. Vi har nemlig vært på møbeljakt. Vi har sett på brukt butikker og store møbelkjeder. Vi har sittet i danske klassikere og asiatiske kopier. Vi har vært i midt i storbyen og på tur ut i omkringliggende tettsteder.

Det er slitsomt å være interiør designer for en dag.

Den ene dagen var vi i Fitzroy. Et område som kan sammenlignes litt med Grunerløkka i Oslo. Hipt, rart, kult, alternativt og super moderne på samme tid. Her ligger det masse interessante møbel butikker som vi måtte undersøke. Men ikke uten et cafebesøk først! Jessica elsker å få lov til å bestille ting selv på engelsk og favoritten er "one babychino please!" Da får hun en liten kopp med steamet melk og litt sjokolade på toppen. For ikke å glemme marshmallowsen som ofte følger med! Er ikke det en god start på dagen, så vet ikke jeg?!

En dag fartet vi ut til en bruktbutikk 30 minutter unna, på et sted som heter Montmorecy. Fremdeles en del av Melbourne, men i et fantastisk landskap. Vi kjørte gjennom områder med frodige bakker og enorme trær. Veien gikk som en berg og dal bane og minnet om gatene i San Fransisco. Det var så grønt og vakkert. Vel fremme var det som å komme til en liten søvnig landsby, hvor tempo var bedagelig og alle hadde tid til å prate om løst og fast. Vi ble der hele ettermiddagen og bare koste oss med gamle møbler, hyggelige cafeer og koselige mennesker. Jeg er så takknemlig for at vi har alt dette fine så tilgjengelig for oss å oppdage. Jeg kan nesten ikke vente og se hva vi finner på neste oppdagelsestur. Nå har vi litt over en uke til vi flytter inn i huset, så hvis vi fikk kjøpt noen møbler så kanskje det hadde vært fint også.

På en hyggelig benk i Montmorecy

Bilturene våre er en fin tid for Jessica og meg til å skravle, tulle og synge litt. Favoritten om dagen er Turn up the love som vi synger av full hals. Jessica skal synge jentestemmen og jeg skal vistnok ta rappe delen... Det er kanskje ikke overraskende at hun kommer bedre ut av det enn meg! 

Hun lager også litt egen video produksjon underveis i bilen og her kommer en helt spesiell hilsen fra Jessica til alle dere!

Det ble et kortere innlegg denne gangen, men lover å komme sterkere tilbake i morgen!

Nå er ferien offisielt over! Eller....?

Å bygge et hjem

Den siste uken har jeg prøvd å overbevise/overtale meg selv om at nå har hverdagen kommet og at vi ikke lenger er på "ferie". Slik det føltes ut de første ukene i nytt land. Vi koste oss litt ekstra hver dag, hadde mange gode grunner til å spise lunch ute, prøve et nytt cafe sted, hoppe over grønnsakene til middag. Vi var jo på ferie! Eller?

Ingen skal si at jeg ikke nyter min husmorferie....

Det gikk opp for meg en dag jeg satt i bilen på vei til skolen til Magnus og hørte på frokostprogrammet på radio. Jeg bor faktisk i Australia! Jeg skal snart skjønne hvem (og hva) det er de snakker om og saker som opptar de skal også oppta meg. Jeg skal kjenne til snarveiene til skole, jobb og hjem. Vi er ikke bare her på besøk, men vi skal faktisk skape oss et liv og et hjem her. 

Det er noen dager siden jeg følte jeg måtte ta litt tak i dette (gjøre det til et lite prosjekt kanskje?), men jeg er ikke helt i land med å få hverdagene på plass enda. Noe er fordi det er så deilig å ha litt "hverdagsferie"! Nye steder å oppdage, nye kaffer å prøve, nye bølger å plaske i og butikker å utforske. Men noe er også fordi det er en utfordring å skape et hjem i en låne-leilighet. 

Dette er ingen interiør blogg! (enda...)

Det føles lite som et hjem og er ikke et sted vi ønsker å være så mye av tiden. Selv om vi har tatt med oss noen av våre kjæreste ting hjemifra, som "Iselin&Jessica" puta, dukker, fotballer, bøker og kaffemaskin, så blir det ikke det samme. Da vi i starten etter å ha vært ute sa til Magnus at "nå skal vi hjem". Så ville han ikke være med på å kalle dette for hjemme, for det var det jo ikke! Så da måtte vi finne på et nytt ord for dette stedet. Etter å ha tenkt seg litt om kom han opp med "Buddahuset", for vi hadde sett en Budda figur i nærheten her første dagen. Så nå heter det offisielt "Buddahuset"!

På tur til beste burger shappa med design interiør, Cider and Beer! Grill´d ruler.

Vi har jo holdt oss ganske rolig i samme leilighet i 11 år før vi reiste hit. Det ga oss et trygt og kjent nærmiljø med mange gode store og små venner. Nå som vi ikke har dette lenger, bød det på nye utfordringer. Som på Halloweeen. Det var jo helt umulig å holde det skjult for barna at det begynner å nærmere seg 31.okt, da alle butikker, frisører, banker, apotek, etc skal selge deg noe til Halloweeen. Så vi bestemte oss for å ha en skikkelig feiring for Magnus og Jessica. Vi har nemlig ikke fulgt denne tradisjonen så veldig opp i Norge. De fikk drakter, leke blod, flaggermus og alt annet ekkelt som gikk innenfor budsjettet. Til og med ble det innkjøpt et kjempe gresskar, litt sånn impulsivt. Så når selveste skremmedagen nærmet seg, ble jeg litt betenkt. Hvem skulle da vi skremme? Her vi bor er det bare executives og ukjente som haster seg hver og en inn til sitt. Ingen barn bor det her heller, bare en sint chihuahua som bjeffer på alle som går forbi. Vi ville bare ende opp med visitkort og hundekjeks i bøtta. 

Heldigvis hadde jeg sett at de i Hampton (der hvor vi har leid hus fom den 21.11) skulle ha Halloween i handlegaten. Vi kjørte derfor rett fra skolen, skiftet i bilen og lusket oss ut for å se om vi var de eneste som kom til å gå rundt med noen små skumlinger. Klokken ble 16 og plutselig var gaten full med små og store ekle barn som gikk fra butikk til butikk for å få gotteri. Det var det beste vi har vært med på! Det ble en hel parade nedover og alle butikkene delte ut litt gotteri og iskiosken delte ut is. På den måten fikk M&J føle at de var med på noe sammen med mange andre barn.

Hyggelig nabolag

Jeg blir bare mer og mer fornøyd over at vi endte opp med å velge et hus i Hampton. Selv om det er en del av Melbourne, så har det en egen landsby følelse over seg. Det skjer aktiviteter for alle type mennesker og interesser. I dag feks var vi på "Kjæledyrenes dag" og vi fikk kose litt med kaniner, lam, kyllinger, ponni og krokodille (!), så dro vi litt på stranda og avsluttet dagen i en park med lekeplass.

Denne ble IKKE med hjem.

Magnus er fin storbror som deler sin is med lillesøster. Men holder av erfaring et godt tak i isen!

Solhatter må vi ha i flere farger og fasonger!
Jessica og Magnus hilser hjem til alle kjente og kjære.

Nå er det søndag kveld og en ny uke ligger forann oss. Skole, barnehage, jobb og for meg et nytt forsøk på å skape en god hverdag for Lopez familien. Jeg kan ikke love at det ikke blir litt "ferie" innimellom, men det skal bli litt mer trening, en liten tur innom Accenture kontoret i byen og litt mer vasking og rydding, så jeg kommer meg nok på rett kjøl igjen før det går alt for langt dette her!

Ønsker dere alle en fin uke med litt ferie innimellom alle må/skal/bør/burde oppgavene.
Hvis noen lurte, så kom jeg så langt med gresskaret.... Ja, jeg er ingen kreativ person, okey?!

Days of our lives

Hva gjør vi så her på den andre siden av jordkloden?

Jeg pleide å si at jeg bare skulle trene når jeg kom hit. Og det er vel nesten det eneste jeg ikke har fått gjort... Bortsett fra en liten joggetur da. Så det er vel først og fremst Family Management bransjen jeg er i om dagen. Mye tid brukes på å frakte barna sikkert frem og tilbake til skole og barnehage. Tiden i mellom har til nå blitt brukt til å lete etter et hus å leie og utforske Melbourne. 

Jessica fant et "norsk" strandhus, synd at det var så mye sol den dagen...

Det er godt at vi har skaffet oss en komfortabel bil (med ryggeskjerm til mor og tvskjerm til barna!) med automatgir, slik at det blir litt lettere å kjøre på "feil" side av veien. Heldigvis har det gått greit med tilvending, men jeg setter innimellom fremdeles på vindusviskerne når jeg vil sette på blinklyset.... Så jeg skjønner godt hvorfor vi europere får høyere forsikringspremier her. 

Har jeg sagt at det er mange cafeer her?? Det ER mange cafeer her og de er alle en opplevelse. Jeg har forsøkt meg på en ny nesten hver dag og tror jeg kan fortsette med det resten av året. Så det er nok ingen vei tilbake, jeg må nok begynne å trene snart hvis jeg skal fortsette å smake på alle godsakene de har å by på. 

Handletur på markedet

Hvis dere ser nøye etter, så ser dere at dette faktisk er en frisørsalong!

3 dager i uken er Jessica min "partner in crime". Vi er på tur til markeder, lekeparker, husvisninger, på shopping og ikke minst vår obligatoriske "morning tea", som hun har lært i barnehagen. Den består gjerne av en "strong flat white" (oversatt blir det som en liten dobbel latte, nærmeste vi kommer til en dobbel cortado...ja, jeg sa jo at jeg er en kaffesnobb!) og en "raisin bread" (som er nesten som en bolle-brødskive") Det er så koselig å ha egen tid med Jessica. Jeg har tid til å høre på alle hennes små historier, vi tuller og tøyser og koser masse. Det er så deilig å kunne tenke på det som er rett forann deg, i steden for å tenke på alt som skulle, burde eller hadde vært... Det er vel det som så flott kalles Mindfullness. Det er ikke alltid like lett, men mye enklere når sola skinner, barna er glade og mor har god tid! :)

Jeg skal bare Instagramme lunchen min mamma!

Jessica øver seg litt hver dag på engelsken og er veldig søt når hun sier: "Pank you!", "skus me" og "bye, bye". Men søtest var hun her en dag vi var ute på en av våre oppdagelsesturer og hørte en sang på radioen. 

Jessica: "Mamma, de synger om Love! Det betyr å elske!"

Meg: "Ja, riktig! Hva elsker du da Jessica?" Sikker på at svaret skulle være mamma, is eller barnetv..

Jessica: "Jeg elsker Theoball!" (til de som ikke kjenner kjekkasen fra barnehagen, så er det Jessica sin spesielt utvalgte kompis). Da fikk jeg en liten klump i halsen og skulle så gjerne tatt en kjapp tur hjem bare for å hilse på Theo. I steden fikk vi en fin prat om hva det er å være glad i noen og ha de meg seg i hjertet sitt hele tiden. Dette er noe vi øver mye på alle sammen om dagen. 

Litt nytt og litt gammelt

Magnus sin hverdag er ganske anderledes fra Jessica og min. Han får veldig mye lekser og skal allerede skrive mye med små bokstaver! Det til tross for at han bare har lært seg 4 bokstaver på skolen før han kom hit. Det er mye jobb, men han klager ikke en eneste gang. Bare den ene gangen jeg kjeftet litt på han fordi han hadde glemt matboksen og leksene på skolen. Da ble han veldig fortvilet og så: "Jammen mamma, det er så vanskelig for jeg forstår ikke hva de sier til meg! Jeg klarer ikke å forstå hva jeg skal gjøre. Tenk om jeg aldri lærer meg engelsk mamma!" Da innså jeg at han jo faktisk bare hadde vært på den nye skolen i 2 uker og at det ikke er så lett for han å klare alt og huske alt.  Men det som er gøy er å høre hvordan han tar til seg de nye ordene, som da han skulle si bil. Magnus sa "kaa". Jeg prøvde å rette på han, for å få han til å si "kaaRR" (dette er fonetikk på høyt nivå), men han ville ikke høre. "Mamma, det heter kaa." Da husket jeg jo at de faktisk sier det uten R på australsk. :) Så dette blir en ekte innfødt! Nå gjelder det bare å holde han unna rugby og surfing.

På den nye skolen til Magnus

Det fineste som har skjedd de tre ukene vi har vært her nå, er båndet som jeg kan se er sterkere mellom storebror og lillesøster. De blir kjempe glade for å se hverandre igjen etter skoledagen, leker masse sammen og passer på hverandre. Magnus har til og med sagt: "mamma, jeg er faktisk mye mer venn med Jessica nå". Jeg tror nesten det var verdt hele reisen, bare å høre de ordene der.

  

Uteplassen til leiligheten vår

Forhåpentligvis får de snart mange nye lekekamerater også og ikke bare hverandre, for nå har vi endelig funnet oss et mer permanent sted å bo! Huset ligger i et kjempe fint område som heter Hampton og er en del av Bayside området. Det er 2 minutter til stranda og har mange flotte parker og en super handlegate. I Melbourne har hvert område sin handlegate med små, hyggelige butikker av alle sorter, restauranter og cafeer, slakter og frukt&grønt, fish&chips shappe, små treningssentre og alt annet man måtte trenge. Ingen store, stygge shoppingsenter eller kjedebutikker. Vi flytter inn i slutten av november og er klar for besøk til jul! Huset er fra 1929, men fint pusset opp. Det har 4 soverom, to stuer, to bad og en stor hage med uteplass. Her er det allerede planlagt innkjøp av trampoline, fotballmål og en basketkurv. Så vi skal nok ikke hvile oss for mye i denne hagen har jeg forstått. Det skal bli sååå deilig når alle tingene våre kommer i containeren og vi er mer på plass. Det er praktisk å bo her vi er nå, men nå trenger vi et hjem for store og små.  Så familie og venner, nå kan dere begynne å booke flybillettene og komme når dere er klare. :)

Phank you, see ya later and good night!

Tanja&co.