mandag 21. januar 2013

Keeping busy

Sommerferie på australsk vis

En av de nye tingene vi har måtte forholde oss til etter at vi flyttet til Australia har vært å ha sommerferie på "vinteren". Det har vel vært den forandringen som vi har tilpasset oss best. Skoleåret sluttet like før jul og begynner igjen i slutten av januar. Det var med skrekkblandet fryd vi stod forann litt over en måned med åpen kalender. Mulighetene var mange, men litt begrenset med lite ferie for JC og ingen utbetaling av feriepenger. Vi besluttet oss for å bruke tiden til å bli bedre kjent med Melbourne og Victoria, staten vi bor i. Det har vist seg å være en bra beslutning, for nå 4 uker senere har vi opplevd og sett så fantastisk mye og har enda mye tilgode.

Det var tydelig at vi har gjort barna våre litt "ferie-bortskjemte", da Magnus spurte meg hvilket land vi skulle til i ferien og jeg svarte ingen. "Hva??!! Skal vi ikke reise til et annet land, men da blir det jo ikke noe ferie!!" Han var helt sjokkert. Min forklaring på at her hadde vi land nok til mange måneder med ferie ble ikke godtatt før han forstod at de andre kameratene hans også "bare" skulle ha ferie i sitt nye hjemland. Senere så jeg at han hadde skrevet som siste lekse i skriveboken sin på skolen: "We are going to many countries for our holiday". Så dessverre ble hans siste lekse en løgn og et bedrageri. 

Hva gjør man så i Australia når det er sommerferie. Jo, her er vi aktive! Spesielt i Melbourne er det et veldig aktivt miljø. Det ser ut som om alle jogger, sykler, kiter, svømmer eller gjør paddleboard. Hver morgen er veien langs stranden full av syklister i store klynger. Første gang trodde jeg de var med i et løp, men dette er en vanlig dag i Melbourne. Parkene og stranden er fulle med aktive mennesker og så går alle på cafe eller i butikken i treningstøy. Det er menn i svette tights i alle aldre (og fasonger!) hvor enn man ser. Media forteller om fedme som et større problem i Australia enn USA, men her i Melbourne må de være et unntak for her er det veldig fokus på å holde seg i form. 

Melbourne mandag kl.6.00


Jeg har jo skrevet om at jeg begynte på bootcamp før jul og nå er jeg igjen igang med trening kl.6 mandag, onsdag, fredag og kl.8 på lørdag. Nå er jeg helt hekta på kicket jeg får av å starte dagen med trening ute. Vi er ute i regn, sol og storm og det på samme dag! Jeg er så takknemlig for at jeg får muligheten til å løpe langs en strand, mens solen står opp og havet er blikkstille. Jeg må nesten klype meg selv i armen for å forstå at jeg får oppleve dette. Nå prøver jeg å overtale alle jeg kjenner til å begynne å trene om morgenen. Det finnes nemlig ikke noe bedre start på dagen! 

Utsikten fra løpeturen min


Magnus har fått lov til å være med på flere idretts-camper i ferien. Først hadde han to uker med svømming, så en uke med tennis og nå en uke med fotball. Jeg er så imponert over hvor proffe og gode de er til å organisere disse aktivitetene. Han har vært litt nervøs når vi har levert han tidlig på morgenen før en camp, men når jeg henter han er han overlykkelig over hvor bra det har vært. De har kjempe flinke trenere og opplegget er både gøy for barna og veldig lærerikt. I Norge har det noen ganger vært nesten frustrerende å stå på sidelinjen og se hvor dårlig organisert de er og hvor lite de klarer å involvere barna i aktivitetene. Her har de mye å lære av Australia! 

Stolt vinner av tennis turneringen!


Fotball campen han er på denne uken, Football Star Academy (ikke noe dårlig navn) har blant annet danske Jesper Olsen, som tidligere spilte på Manchester United, i trenerstallen. Fotball er en vintersport (!) her i Australia, så Magnus har ikke hatt mulighet til å spille med noe lag enda og var derfor veeeeeldig spent på å spille igjen. Fotball er ikke like populært, for her er det bare Footy for alle penga. Vi må vel kanskje se en kamp når sesongen starter i mars (for de ser veldig veltrente ut.....)

Oppladning til vintersesongen starter


Ellers er det tennis for hele familien om dagen. Vi ser på tennis, vi spiller tennis og vi (Magnus og JC) drømmer om å se Federer i semifinalen i Australian Open på fredag. Billettene ble kjøpt nesten med en gang vi kom og dette er noe JC har ventet på lenge. Resten av familen er litt enklere, Jessica velger favoritt spiller etter hvilket antrekk de har på seg og vi andre heier på favorittene. 

Girly girls


Denne helgen fikk Magnus bursdagsgaven sin på forskudd og vi måtte derfor avgårde og jakte på bølger. Vi har fine strender  bare 2 minutter unna, men inne i bukten hvor Melbourne ligger blir ikke bølgene like store som ute ved havet. Derfor gikk søndagsutflukten til Torquay , 1 1/2 time fra Melbourne, hvor vi fant en nydelig strand og perfekte bølger. 

Klar for å kaste seg ut i bølgene med det nye bodyboardet


Havet er ganske røft her og vannet blir kaldt, så neste innkjøp blir våtdrakter til hele familien! JC ble bitt av basillen igjen og truer med å kjøpe seg et surfebrett. Godt vi har kjøpt en stor bil...
Så nå blir det å bruke de neste helgene på å "hang loose".



Neste oppdatering håper vi blir med bilder fra Federer som vinner semifinalen!

Med ønske om en fin og aktiv dag,
Jessica, Magnus, JC & Tanja





onsdag 9. januar 2013

Kvantitetstid

Hjemme alene

Stort sett er jeg en stor tilhenger av kvalitet. Kvalitet er viktig på kaffe, gelato, vin, ullundertøy og andre av livets nødvendigheter. Eneste gang jeg ikke fulgte mine prinsipper om kvalitet, var min korte og intense tilhørighet i vinklubben Quantum under studietiden på NHH. Men der hadde jeg flere medskyldige, hvis jeg husker riktig.... det lille jeg husker fra den tiden. 

Hver sin "guilty pleasure"


Jeg har også vært opptatt av kvalitetstid. Ofte blir det brukt om tid med familien. For meg ble det noen ganger vanskelig å nyte denne kvalitetstiden. Spesielt med full jobb, krevende prosjekt og alt som skulle/burde/måtte gjøres. Jeg kan nå se at jeg ofte ikke var helt til stede og tenkte på 100 andre ting som jeg hadde glemt at jeg måtte huske å gjøre. Det virket så enkelt å bare skulle være i øyeblikket med alt som små barn kan finne på å gjøre og fortelle, men det ble vanskeligere å gjennomføre. 

Sitroner fra egen hage er ekte kvalitet!


Den første tiden her i Melbourne, hvor jeg har fått vært sammen med Jessica nesten hele tiden, har vært en opplevelse. Vi har hatt så mye tid. Tid til å gjøre alt og ingenting. Tid til å leke, krangle, danse, le og bli kjent med hverandre. Det har ikke alltid vært like lett. For jeg er veldig glad i å få gå på jobb også. Få prestere. Få tilbakemeldinger og klapp på skulderen. Få penger inn på konto! 

Jentetur!


Jeg følte nå at jeg begynte å få litt kontroll på dette med å aktivere og være tilstede for en 4 åring, samtidig som jeg holdt meg selv frisk i kropp og sjel. Så kom sommerferien og Magnus var ferdig på skolen for i år. Jeg må ærlig innrømme at jeg var nivået under lettere bekymret for hvordan det skulle være å ha to barn hjemme i over en måned. Skulle vårt (Jessica og mitt) late cafeliv passe en aktiv 6 åring med akutt behov for å gjøre alt til et sverd? Jeg hadde mine tvil. 

På tur til China town


Første uken med JC tilbake på jobb kom og forsvant med ett blunk! Vi hadde en kjempe fin uke hvor Magnus og Jessica fant rytmen og roen med å være hjemme på en måte jeg aldri har sett de før. Magnus stod opp og gikk ut for å spille basket. Jessica lekte med dukker. Så lekte de litt med lego sammen og fant på rollespill hvor dukker ble fanget av drager og helter som måtte redde de. Det var som om de hadde en helt annen ro enn før. Jeg tror det kommer av at de også har vært mye mer sammen enn før. De kan være fysiske ute i hagen hver dag og kommer inn og kan leke rolig sammen. Okey, ikke alt er gull&grønneskoger, det har vært tilfeller hvor adopsjon har vært en reell mulighet, men sammenlignet med hvordan ting var tidligere, så er dette helt magisk! De trenger heller ikke krangle like mye om oppmerksomheten som tidligere, for nå har jeg masse med tid til begge to. Mindre "se på meg! se på meg!" 

Full fart i hagen


Det fasinerende er også dialogen når de leker sammen. Jessica later som om hun snakker engelsk (uten ekte ord), mens Magnus svarer på kinesisk, eller et eller annet asiatisk språk! De har hvert sitt fantasispråk, men de skjønner hverandre perfekt! Vi er alle litt språkforvirret om dagen og blander over en lav sko. Magnus pleide tidligere å snakke spansk med noen norske ord innimellom. Nå snakker han spansk med engelske ord innimellom. Ofte må jeg hjelpe de med å finne de riktige norske ordene også. Men det er kanskje ikke så rart at Magnus ikke husker "shark", "octopus", "jellyfish" og "whale" på norsk! Det er jo (heldigvis) ikke så ofte vi bruker de. Jessica plukker stadig opp nye ord hun også, men det hun kan best er: "oh my God!", gjerne med litt rulling med øynene. Ikke helt sikker på hvor hun har plukket opp det...

Helten og heltinnen in action!


For å være sikker på at vi skulle ha noe å gjøre ila sommerferien, mens vi ventet på helgeturene våre, så meldte vi Jessica og Magnus på svømming. Det holdes kurs for barn i hele Victoria for å sikre svømmedyktigheten. Det er noe de tar veldig alvorlig. Så hele denne uken har de gått 40 min hver dag på svømmekurs. De lærer forskjellige svømme teknikker, men også hvordan de skal rope om hjelp og signalisere til livredderen at de har problemer. Jessica elsker svømmingen og er blitt veldig god til å rope "heeeelp!" Hun skal få fortsette på nytt kurs neste uke, mens Magnus starter et tenniskurs neste uke og et fotballkurs uken etter. 

"Jeg gleder meg masse mamma!"


Utvalget av camps og kurs i sommerferien er overveldende. De kan gjøre alt fra sirkus trening til matlaging. Vi har valgt å sende de på noen, men at de er hjemme resten av tiden.  Magnus trenger også å forberede seg til han skal begynne på vanlig skole i slutten av januar. Vi har derfor lånt mange bøker på biblioteket, for at han skal kunne øve seg på å lese og skrive på nivå med de andre i 2 klasse. Det blir tøft, men han er veldig motivert så det skal nok gå bra. 

Viktig med motiverende pensum i sommerferien.


Eneste vi mangler nå er litt kvantitetstid for de voksne. Men det at vi opplever så mye sammen som familie, gjør at vi ikke savner dette (enda). Helgen er allerede planlagt med besøk på dyrehage, ostemakeri og bryggeri i Yarra Valley, bare 1 time unna Melbourne. Vi gleder oss! 

Nothing but nett.


En stoooor takk til dere som leser bloggen og som sender meg så fine ord på facebook! Jeg er så glad for at mange finner litt glede i å lese alt det rare vi gjør her nede for oss selv. Det å dele disse opplevelsene med alle dere, gjør de ekstra spesielle. Så takk og stor klem fra oss fire!


onsdag 2. januar 2013

That is sooo 2012!

Hvordan skjedde egentlig alt dette?

Det er fremdeles litt vanskelig å forstå at vi nå skriver 2013 og at julen og nyttår er over. Jeg sitter her nå ved mitt nye bord, i min nye stue og ser ut over en solnedgang i Australia, mens jeg spiser restene av pepperkakehuset fra Ikea som vi aldri rakk å sette sammen... Det er ikke første gangen jeg får følsen "hvordan havnet vi her?!". Tiden begynner allerede å gå så fort. Da jeg kjøpte årskalenderen for 2013 mens vi enda bodde i service leiligheten i Bay street, føltes dette året så veldig langt unna. Og så veldig uklart og uforsigbart. Vi viste ingenting. Kjente ingen. Kunne ikke noe engelsk (jo, jeg kunne litt da, men de andre tre hadde store problemer! ;). Kjente ingen gater eller hadde noen favoritt steder. Men nå. Nå er vi snart like australske som Home and Away.

Ekte norsk nissetrollbudeie!


Vi har våre favorittsteder for det meste som kan spises eller drikkes. Jeg kommer meg rundt i min enorme "soccer/rugby mum" bil (nesten) alltid uten GPS. Barna og vi har fått mange nye fine venner. Magnus har lært seg engelsk flytende og hans nye favorittaktivitet er å snakke med alle han treffer på sin vei. Alt fra guider i dyrehager, til hunde eiere og andre barn i lekeparker. Det er så fasinerende å se hvordan selvtillitten hans har vokst de siste månedene, fra å ikke tørre å spørre om noe på norsk til å ha full kontroll på et nytt språk. Reiser vi hjem i morgen, så har vi med dette oppnådd mye av det vi nettopp reiste for. 

Juleverksted med pepperkaker blir aldri det samme etter en dag med denne gjengen.


Men vi reiser nok ikke med det første. For vi har så mye igjen vi vil se og gjøre her. Julen/sommerferien har gitt oss flere muligheter til å reise på tur alle fire. JC hadde fri fra jobben fra 24. des til 1.jan. Først hadde vi en veldig hyggelig julaften hjemme. Vi var litt usikre på hvordan vi skulle få dette til å bli en spesiell dag, uten julemat og familien. Heldigvis kunne vi invitere en sprudlende og hyggelig norsk-svensk familie som vi har blitt kjent med her nede. Med to voksne og tre barn i tillegg til vår kjernefamilie ble det et veldig hyggelig lag! Vi koste oss med australsk ferdiglaget juleskinke, crispy duck laget på grillen, grønn pasta og vannmelon salat. En suksess! For ikke å snakke om den deilige svenske desserten (var det Gino den het Lene??) vi fikk servert. Barna lekte ute til langt på kveld med de nye gavene. Basketkurv til Magnus og tennis stang til Jessica. Det var full fart og mye latter. Det kom ingen nisse på kvelden (vi er jo så langt unna....) men det ble utdelt noen gaver bla fra Norge. Derimot ble det litt australsk tradisjon med julestrømpe og gaver fra nissen i peisen neste morgen. Så da fikk vi vår multikulturelle julaften og alle var veldig fornøyde! 



Det ble litt mindre innekos med film og godis denne romjulen og mer uteaktiviteter og utflukter. Derfor ble alle nisser og co. pakket bort allerede 2.juledag her i huset. Passet bare så veldig dårlig med godt kledde nisser med luer og snøkledde trær i interiøret, når det nærmer seg 30 grader ute. Selv om det jo noen ganger kan være isende kaldt inne i husene her, slik at nissen er den eneste som er fornuftlig kledd! Vi fryser både morgen og kveld og må gå ut for å varme oss. De er ikke spesielt gode på isolasjon kan man trygt si. 

Romjulstur

Romjulens første utflukt gikk til fjellområdet rundt Melbourne og en tur med Puffing Billy. En veldig sjarmerende togtur opp til en innsjø hvor vi hadde picnic sammen med en italiensk-belgisk familie vi har blitt kjent med på engelskskolen. (Ja, nå er det ikke bare vi som har en unik familiekombinasjon) De har tre barn som Magnus og Jessica har blitt gode venner med.

Overalt er det lagt opp til at man har med seg picnic og griller på de offentlige gassgrillene. Så familien Lopez, som er av det impulsive (les: lite forberedt) slaget har måttet lære seg å pakke en overbevisende picnic kurv. Jeg er ikke helt i mål enda.... Men veldig glad for alle muligheter til å trene! 

Alle ombord!





Vi har også reist sammen med våre nye venner på en liten del av den fantastiske Ocean Road som går rundt kysten fra Melbourne og vestover. Det er mest kjent for The Twelve Apostles, men denne gangen kom vi ikke så langt. Vi reiste til en vakker strand og en hyggelig by som heter Lorne hvor vi var innom en foss langt inne i skogen. Variasjonen mellom lange strender, høye klipper, små hyggelige byer og frodige skoger gjør at dette området er utrolig fasinerende. For de spesielt interesserte (som meg selv!) så ble den siste, uforglemmelige scenen i Point Break filmen spilt inn på Bells Beach som ligger på denne strekningen. Sukk.... 

Fairhaven beach







Jeg har også fått delt litt av min Melbourne hverdag med JC og vi har besøkt Queen Victoria Market for litt mathandling og kaffedrikking. For jeg har nemlig klart å bli bedre (ikke god helt enda, men bedre) på å handle fersk frukt, grønt, kjøtt, fisk og andre godsaker på markedene. Det er et imponerende utvalg og så mye godt å velge mellom. Mye økologisk og organisk som jeg jo har stor sans for. Alltid med et godt utvalg av deilige cafeer i området. 

Osteshopping!


Den norske baristaen Tim Wendelboe er rene rockestjerna her i Australia.

Et par timer unna Melbourne ligger det en øy som heter Phillip Island. Det er først og fremst kjent for å være hjemmet til nesten 1000 små, blå pingviner. De kommer inn fra havet ved solnedgang og det er laget egne områder hvor man kan stå og se paraden med verdens minste pingviner når de kommer inn for å gå til ro om kvelden. Vi tilbrakte dagen med "sand-aking" og bading på en strand i nærheten, før vi og veldig mange andre var tilstede for å få med oss dette. Jessica synes disse var enda søtere og finere å se på enn både kenguru og koala og til tross for litt regn og sene timer, koste vi oss veldig med å se på de komme inn i bølgene og vandre veien opp til sine små huler i strandkanten. Vi fikk dessverre ikke ta noen bilder, da dette kan skremme de. Men jeg kan love dere at de var veldig søte!




Har vi ikke snø, så aker vi på sanda! 

Løpe eller skli ned og så rett i vannet!

Kanskje ikke like farlig som elg på veien...



Nyttårsaften var vi litt usikre på om vi skulle feire i Melbourne, da de skulle være en barnevennlig feiring i sentrum med raketter kl.20.30. Siden dette er en ganske stor by (4 mill. innbyggere) og dette er et populært arrangement, bestemte vi oss for å ta en litt mer rolig og mindre folksom feiring. Vi reiste, bare oss fire, nedover Mornington Peninsula, som er den østre siden av bukten som Melbourne ligger innerst i. Dette er også et veldig populært ferieområde med lange strender, mange vingårder og hyggelige små byer med sine unike opplevelser. Siden før vi reiste fra Norge har vi snakket om kenguruer og koala, så nå var det på tide å treffe noen. Vi reiste derfor til Moonlit Sanctuary for å se hva det er alle er så opptatt av. Der fant vi noen skjønne skapninger og noen ikke så skjønne. Magnus satt lenge og koste seg med de små kenguruene (eller Wallaby som de jo egentlig heter) og skulle så gjerne blitt der hele dagen. Koalaen var som en stor kosebamse og hadde passet så fint på et av trærne våre i hagen. Vi hadde kanskje måttet bytte ut et sitrontre med et eukalyptustre, siden det er alt de spiser. De drikker ikke vann engang, men får alt gjennom bladene. Det får bli på neste års ønskeliste til nissen. 

"Are you looking at me punk?!"

Litt skeptiske, men bare veldig søt!
Hadde vi hatt stor nok hage, så skulle denne nok fått blitt med oss hjem.


Nyttårsfeiringen gjorde vi i Mornington med en tidlig middag og et kveldsbad på stranda. Perfekt feiring av et fantastisk år, med mange spente tanker om året som kommer. 

Mornington. Utsikten fra nyttårsmiddagen vår.







Tenkt bare at i 2012, så sluttet Magnus, lille Magnus vår, på barnehagen og begynte i første klasse hele to ganger! Han mistet to tenner og lærte seg å skrive og lese. Scoret mål og vant sin første fotball pokal. Han har levd "herrens glade dager" på den franske rivieraen og reist på første klasse til Australia.

Jessica, den søteste og mest rampete av alle 4 åringer, fikk sin første (og siste slik det høres ut fra hennes side) kjæreste og sitt første kyss. Danset for stolte foreldre på Chateau Neuf teater i Oslo. Lærte seg å hoppe hoppetau. Lærte seg å si hei og ha det på fransk. Så hele rommet sitt bli pakket sammen i pappesker og sendt i en stor container. Har snart besøkt alle cafeene i Melbourne og omegn. 



Å som jeg gleder meg til å oppleve 2013 med denne gjengen! Som min fine Astrid sier det i sin blogg: "Jeg har en genuin, sommerfuglkriblende glede over å gi meg i kast med et helt nytt år."  Nå vet vi litt mer om hva morgendagen bringer, men det er fremdeles mange spennende muligheter som vi skal utforske, oppdage og nyte. Jeg har mange mål, delmål og champagne mål som skal nås ila 2013, men det skal gjøres med glede og lyst og ikke med stress og mas. Vi skal puste med magen og se alle de små gledene. Vi skal tenke på hverandre og ikke bare oss selv. Vi skal se hverandre og de rundt oss. Vi skal være tilstede i 2013. 

Avslutningsvis en liten dialog vi hadde i dag etter at vi fikk en full postkasse med julebrev og kort! Jessica kom løpende så lykkelig etter å ha hentet posten i dag! Vi leste og tittet på bilder, snufset og tørket litt tårer. Etter brevet fra tante Lisa ble lest opp:
Magnus: "Skal tante Lisa på KISS konsert??!!"
Mor: "Ja, hun er ganske rocka hun"
Jessica: "Hun er en rockebønne!" Så nå vet du det Lisa. Ikke vet vi helt hva det er, men det er vist det du er! ;)

Godt nytt år til alle!!! Varme og gode tanker er herved oversendt og så kommer det kanskje et påskekort fra oss en gang i april.