Home Sweet Home

Vårt første hus

Tenk at når for første gang familen Lopez skal bo i et hus, så skjer det på den andre siden av jordkloden. Jeg som har ventet og drømt og klippet ut bilder fra interørblader i vente på mitt eget hus å innrede. Det blir nå under litt andre forhold enn det jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg, men det er fremdeles like spennende! 

Her bor vi!

Jessica er klar for å se sitt nye rom!

Vi tok over huset på onsdag og samme dag kom de  med lånemøblene vi skal få ha til containeren kommer (bare 10 dager igjen!). I løpet av et par timer hadde de satt opp hele huset med alt fra oppredde senger, til kjøkkenutstyr og utemøbler. Det var bare for oss å pakke ut kofforten igjen. Det var en helt ubeskrivelig deilig følelse å flytte ut av den lille leiligheten og inn til dette "palasset". Jeg kjente ikke hvor mye energi det hadde tappet meg å bo der, til vi flyttet inn her og jeg følte at nå kunne jeg endelig kose meg litt hjemme. Til nå hadde jeg aldri lyst til å være hjemme, men var på farten hele tiden. Denne uken har vi virkelig ikke hatt lyst til å gjøre noen ting, bare nyte det å gjøre ingenting. 

Magnus chiller'n i nytt hus

Det var tydelig av barna følte seg hjemme her også. Første dagen forsvant Magnus og Jessica inn på hvert sitt rom om var der i timesvis og bare koste seg med å få litt fred og ro fra hverandre. Det var nok hyggelig å dele for en liten stund, med disse to setter nok også pris på å ha sitt rom og sine ting i fred. Uansett har de nå blitt om mulig enda mer knyttet til hverandre og klarer å leke sammen uten at det alltid ender i slagsmål. Så da har vi nådd ett av målene i "Project Australia".

Sitrontre i hagen er luksus

Vi har jo bare bodd i leilighet tidligere og har vært veldig fornøyd med det. Der hadde vi alt vi trengte og mange fine områder i nærmiljøet. Jeg pleide å si at det positive med å bo i en leilighet var at vi derfor var ekstra aktive med å komme oss ut og gjøre ting. Nå ser jeg hvor utrolig deilig det er å bare kunne være hjemme en hel dag også. Sose rundt i pysjamas på søndagen, mens barna er ute i hagen og spiller fotball eller plukker sitroner. Vi valgte dette huset nettopp pga hagen og den store åpne kjøkken og stue løsningen. Vi har fått et kjempe stort fellesrom med plass til mange aktiviteter, i tillegg til at vi har 4 soverom, 2 bad, ett vaskerom, ett kontor og en peisestue som vi ikke vet helt hva vi skal gjøre med enda.... Huset er fra 1929, men har en påbygd del som gjør at det er stort og romslig. De har behold mye av den gamle sjarmen, men oppgradert det til dagens standard. Akkurat slik jeg liker det!! 

Første og siste Magnus gjør hver dag er å spille fotball ute i hagen!

Noen av tingene vi hadde i Norge har vi solgt eller gitt bort, slik at vi trengte å handle inn noen av møblene til det nye huset. Jeg har tenkt å ta noen bilder og vise alt frem når alle tingene er på plass.  Vi har shoppet litt her og litt der, men det jeg er mest spent på er spisestue bordet. Der har jeg vært litt "crazy" og bestilt et håndlaget bord av resirkulert materiale, laget av en colombiansk surferdude fra New York. Ingen skal kunne anklage meg for å være A4! Jeg kom over en annonse på den australske versjonen av Finn.no, hvor de hadde eksempler på bord de hadde laget tidligere. Jeg liker veldig godt den litt shabby stilen (alle som har vært på besøk hos oss vet jo hvor shabby vårt siste bord var... det satt jo nesten ikke sammen på slutten!) Men dette er da laget av gamle materialer, men er ellers som nytt. Så kan man også være med på å bestemme hvordan det skal se ut og får derfor et helt unikt bord. Jessica og jeg reiste derfor ut til Williamstown hvor No Surf Furniture holder til. Som navnet tilsier, så jobber de bare når det ikke er bølger.... Hvor kult er det?! Williamstown er som en søvning liten kystby, men fremdeles en del av Melbourne. Etter å ha funnet frem til shoppen deres hvor vi traff Dave og fikk se hva de hadde gjort og hva vi kunne lage for bord-budsjettet mitt, så var saken i boks! Jeg gleder meg stort til å se hva resultatet blir og  så langt har det vært en fantastisk prosess. 

Koselige Williamstown

I en liten bakgate 40 skritt denne vei, fant vi det vi lette etter! 

Nyter utsikten fra Williamstown harbour.

En liten tur til "the white house", dessverre var Barack litt opptatt den dagen.

Det samme tror jeg det var for JC, da han skulle få lov til å velge den grillen han ville ha til uteplassen vår! Vi er i allefall like strålende fornøyde med våre valg så langt, og grillen har vært i god bruk både til frokost, lunch og middag. Jeg mangler bare å få testet ut noen dessert varianter også, så kan vi leve utendørs resten av sesongen. Det kan være praktisk hvis det skal fortsette å være like varmt som i helgen, da vi nådde 34 grader på lørdagen. Da var det litt "utfordrende" å høre på at naboen koste seg i sin pool, mens våre lekte seg i vannsprederen.... men vi klager ikke! 

Egg på grillen? Why not!

For i dag var det 17 grader og pøsregn, så det forandrer seg fort her. Stakkars Jessica ble utstyrt med gummistøvler og etter noen timer forsvant regnet og solen dukket opp. Mens Jessica endte opp med å gå barbeint resten av dagen. Jeg har nå utstyrt Toyataen med en egen liten garderobe bak, slik at vi kan ha med oss alt fra regntøy, badetøy, ullsokker og solkrem. Alltid beredt! 

Til sist en liten oppdatering, hvis det var noen som lurte, så har jeg klart å komme meg opp til 4 av 5 grytidlig-morgen-bootcamp-timer. Ikke dårlig??!! Jeg hadde gyldig fravær på den ene, så jeg er ganske så fornøyd med det. Da jeg meldte meg på var jeg ikke klar over hvor stor fokus det var på resultatet av denne bootcampen. Vi skal nemlig følge en egen måltidsplan, kutte ut alt det vanlige og litt overraskende for meg, ta et før og etter bilde. Jeg er ikke like fokusert på den delen (burde kanskje vært det) men er mer opptatt at treningsbiten av opplegget. Det er jo nemlig litt dårlig gjort for disse stakkars menneskene i Australia, at julen kommer samtidig som bikini høysesongen! Jeg tror ikke dere der hjemme setter nok pris på at dere kan pakke dere inn i store dunjakker, samtidig som det tilbys god mat og drikke i festlige lag i en hel måned fremover. Så kos dere med det! Kanskje jeg kan klare å få opp motivasjonen de siste 4 ukene og legge ut et etter-bilde her på bloggen, men noe før-bilde blir det nok ikke å se!

Uansett, ha en strålende siste uke i November alle sammen og kos dere med førjulsforberedelsene!

   

Brevet til julenissen er hervedt sendt avgårde på sin lange ferd til Nordpolen

Nye relasjoner

Oppbygging av et nettverk 

Vi viste jo at noe av det vanskeligste her i Australia ville bli å bygge opp et helt nytt nettverk, både for oss voksne og ikke minst for barna. Både det profesjonelle-, personlige-, daglige-, hverdagslige-, Facebook- og hyggelig-men-ikke-noe-mer-enn-det nettverket må bygget opp fra grunnen av. 

Et farmers market hvor vi handlet, fant egg og passet oss for slanger!

Jeg har bla begynt å spare til langt hår, rett og slett fordi jeg ikke klarer å finne meg en ny frisør! Jeg har ikke blitt kjent med så mange lokale damer enda, og da er det ikke så lett å finne frem i jungelen av tilbud. Jeg har gjort mine erfaringer om det i Mexico (platinablonde 2cm striper!) og NZ (spiralpermanent!) Så jeg tror jeg heller venter litt denne gangen....

Til nå har jeg for det meste hatt kontakt med de andre mammaene som henter og leverer på språkskolen til Magnus. Det er veldig hyggelig og vi er en liten gjeng som ofte blir igjen etter at skolen er slutt og utveksler litt erfaring mens barna leker. Ulempen her er at vi alle bor på forskjellige steder i byen og møtes bare her pga språkskolen. Det begrenser litt hvor mye vi ser hverandre utover skoletiden. Det er en italiensk familie med en sønn som er like gammel som Magnus og de har blitt gode venner. Det viste seg at faren deres jobber for Accenture i Melbourne. Plutselig ble vi mer "kompatible" og hadde helt andre ting vi kunne snakke om. Det er forunderlig hvordan vi søker oss til det kjente og trygge, det vi kan identifisere oss med. Hva skulle man ellers snakke om når den første småpraten er over (alle de obligatoriske spørsmålene)? Har jeg noen hobbier eller interesser som vi kan ha felles.... nei, har jeg i det hele tatt noen hobby?? 

Det er noe helt annet å få nye venner/bekjente i hjemlige omgivelser. De vennene man har der kan man plutselig ikke se på 3 til 6 mnd, men man VET at de er der. Her må det brukes mer tid og energi på å opprette nye relasjoner. Det betyr å gi mye av seg selv hele tiden og det kan bli litt slitsomt i lengden. Hjemme er det mer naturlig at man treffer noen og blir litt bedre kjent litt om litt.  Her er man rett på jakt etter den neste BFF (Best Friend Forever), for man har jo ingen. Jeg merker at jeg får et ekstra behov for å være sosial og snakke med de ansatte i butikker. Her er de jo i større grad veldig hyggelige og snakksomme, men jeg tror kanskje de egentlig ikke vil vite hvordan jeg har det. Så mitt lange og ærlige svar på "How are you today?" om hvordan dagen min har vært og hva jeg skal gjøre etterpå, er kanskje litt mer informasjon enn det de hadde forventet seg!

Magnus sitt australske navn er Cowboy Bill!

For Magnus har det gått lettere. Jeg tror (for min egen del) at mye av dette skyldes at vi har pushet han mye ut i nye aktiviteter siden han var liten. Han er mer vant til å komme et nytt sted og ikke kjenne noen, etter å ha deltatt på babysvømming, allidrett, karate, tennis, golf og fotball! I tillegg hjelper det jo veldig når man kan få en ny bestevenn bare ved å ta opp en pinne og begynne en sverdkamp! Det gjør ting litt lettere.... 

Magnus sin kosekrok, hvor han kan se på bilde av klassen og hvor han har #Ruter kortet klart! Man vet aldri når man trenger å ta tbanen i Oslo! Best å være forbedredt. 

Jessica har også begynt å etablere nye relasjoner på barnehagen sin. Hun har fått en dame som kan snakke spansk med henne, som skal komme en gang i uken og hjelpe henne med å tilpasse seg den nye situasjonen. Hun har også begynt å få venner blandt jentene og ikke minst fikk jeg vite av førskolelæreren forrige uke at nå hadde hun også fått en kjæreste! Han hadde ikke viket fra Jessica sin side hele dagen og hadde spurt henne om ikke de kunne gifte seg. Jessica selv innrømmet at han hadde forsøkt å kysse henne og at det hadde han fått lov til. Men bare på kinnet, for det er bare Theo som får kysse henne på munn! Det var tydelig at hun var litt ukomfortabel med situasjonen, for hun ville jo ikke være "utro" mot Theo som hun "elsker mer enn hele denne byen" og som hun skal gifte seg med. Så Theo, håper du leser dette og at du er like trofast som Jessica!!! Arrangerte ekteskap skal man ikke kimse med!

Vi savner alle Jessica sine fine venner i Meklenborg og de flotte ansatte der. Vi viste jo de siste 5 årene så fint vi hadde det der, men vi satt kanskje ikke pris på det før nå når vi ser hvordan det er andre steder! Nå vurderer vi å ta Jessica ut av barnehagen fom neste år, siden prisen er så høy og vi ikke føler hun får så mye ut av å være der. Da blir det mer kvalitetstid for jentene i familien Lopez!

Vi har ikke tilpasset oss helt at denne sola skal skinne så veldig hele tiden! Men det finnes mange praktiske løsninger på dette "problemet"

Andre store hendelser som er verdt litt blogging

Denne onsdagen skal vi også overta huset vi skal leie! Jippi! Vi gleder oss masse og det har endelig blitt gjort litt seriøs møbelshopping. Vi har funnet noen fantastiske ting, som jeg håper å kunne dele med dere her neste uke. Til om med JC er spent på de nye møblene! Men så har jo han fått kjøpt seg en skikkelig Aussie grill også, så da er hele familien fornøyd. Den 7.desember kommer containeren vår med alle tingene også. Den kom i tide til jul! Så da har vi noen julegaver fra den fine familien vår i Norge til å ha under juletreet i år.

Magnus trener hardt, men jeg er ikke sikker på om Jessica soler seg eller om det er mental trening hun jobber med...

Men med julen kommer også sommerferien, og for å være klar for sommerferien har jeg måttet legge noen av "ferieaktivitetene" mine (les: spise kaker og drikke kaffe) litt på hylla og innsett at jeg trenger litt innsats (og hjelp) for å komme i ferieform. Det resulterte i at jeg søndag kveld  meldte meg litt impulsivt på en bootcamp som begynte i dag tidlig kl.6.00. Det er 5 uker med trening hver mandag, onsdag, fredag og lørdag (da til det litt mer hyggelige tidspunktet 8.00). No pain no gain! Mitt nye motto. For pain var det helt klart!! Både å stå opp kl.5.15, men også fitness testen som vi måtte gjøre i dag. Jeg sendte en liten tanke til min supre PT i Oslo, Annema og håpet hun ville vært stolt av resultatene mine i dag! Det gikk ikke så aller værst, men (store) rom for forbedring er det jo alltids. Men for en måte å starte dagen! Det var helt stille og blå himmel da jeg kjørte avgårde og vi fikk med oss solen som stod opp over Melbourne. Hva mer kan man ønske seg? Bootcampen er også et kjempe fint sted for mer relasjonsbygging, for dette er alle damer/jenter som bor i området og som man kanskje møter i andre sammenhenger, hvor man trenger et kjent fjes. Når det er sagt vil jeg bare si tilslutt: jeg savner dere alle sammen familie, venner, bekjente, barnehage og skole venner, jobb vennner og andre! Dere er vanskelige å erstatte, men vi prøver så godt vi kan...

Stooooooooooooor klem fra Tanja, JC, Magnus og Jessica

I love Melbourne!

1 måneds jubileum

Først må jeg bare si takk til alle dere som har lest bloggen og de hyggelige meldingene jeg har fått! Jeg er rent rørt over at så mange følger med på våre hverdagsopplevelser og utfordringer i nytt land. Takk også for alle dere som oppmuntret meg til å fortsette husmorferien min! Jeg har tatt oppfordringen og fortsetter å kose meg hver eneste dag! 

Det er egentlig ikke en vanskelig oppgave. Her i denne fantastiske byen som vi etter 1 mnd bare har sett en liten del av og som vi gleder oss til å oppleve mer og mer. Mange sammenligner Sydney og Melbourne og de er arge rivaler på mange områder. Nå har jo vi bare vært her i Melbourne og har jo ingen sammenligningsgrunnlag. Men noe av det som sies om de to byene er at S er som en nattklubb og M som din lokale pub. S har de store og imponerende attraksjonene, mens i M er det de små og unike attraksjonene som gir byens sjel. 

Denne uken har Jessica og jeg blitt litt bedre kjent med disse små og unike stedene. Vi har nemlig vært på møbeljakt. Vi har sett på brukt butikker og store møbelkjeder. Vi har sittet i danske klassikere og asiatiske kopier. Vi har vært i midt i storbyen og på tur ut i omkringliggende tettsteder.

Det er slitsomt å være interiør designer for en dag.

Den ene dagen var vi i Fitzroy. Et område som kan sammenlignes litt med Grunerløkka i Oslo. Hipt, rart, kult, alternativt og super moderne på samme tid. Her ligger det masse interessante møbel butikker som vi måtte undersøke. Men ikke uten et cafebesøk først! Jessica elsker å få lov til å bestille ting selv på engelsk og favoritten er "one babychino please!" Da får hun en liten kopp med steamet melk og litt sjokolade på toppen. For ikke å glemme marshmallowsen som ofte følger med! Er ikke det en god start på dagen, så vet ikke jeg?!

En dag fartet vi ut til en bruktbutikk 30 minutter unna, på et sted som heter Montmorecy. Fremdeles en del av Melbourne, men i et fantastisk landskap. Vi kjørte gjennom områder med frodige bakker og enorme trær. Veien gikk som en berg og dal bane og minnet om gatene i San Fransisco. Det var så grønt og vakkert. Vel fremme var det som å komme til en liten søvnig landsby, hvor tempo var bedagelig og alle hadde tid til å prate om løst og fast. Vi ble der hele ettermiddagen og bare koste oss med gamle møbler, hyggelige cafeer og koselige mennesker. Jeg er så takknemlig for at vi har alt dette fine så tilgjengelig for oss å oppdage. Jeg kan nesten ikke vente og se hva vi finner på neste oppdagelsestur. Nå har vi litt over en uke til vi flytter inn i huset, så hvis vi fikk kjøpt noen møbler så kanskje det hadde vært fint også.

På en hyggelig benk i Montmorecy

Bilturene våre er en fin tid for Jessica og meg til å skravle, tulle og synge litt. Favoritten om dagen er Turn up the love som vi synger av full hals. Jessica skal synge jentestemmen og jeg skal vistnok ta rappe delen... Det er kanskje ikke overraskende at hun kommer bedre ut av det enn meg! 

Hun lager også litt egen video produksjon underveis i bilen og her kommer en helt spesiell hilsen fra Jessica til alle dere!

Det ble et kortere innlegg denne gangen, men lover å komme sterkere tilbake i morgen!

Nå er ferien offisielt over! Eller....?

Å bygge et hjem

Den siste uken har jeg prøvd å overbevise/overtale meg selv om at nå har hverdagen kommet og at vi ikke lenger er på "ferie". Slik det føltes ut de første ukene i nytt land. Vi koste oss litt ekstra hver dag, hadde mange gode grunner til å spise lunch ute, prøve et nytt cafe sted, hoppe over grønnsakene til middag. Vi var jo på ferie! Eller?

Ingen skal si at jeg ikke nyter min husmorferie....

Det gikk opp for meg en dag jeg satt i bilen på vei til skolen til Magnus og hørte på frokostprogrammet på radio. Jeg bor faktisk i Australia! Jeg skal snart skjønne hvem (og hva) det er de snakker om og saker som opptar de skal også oppta meg. Jeg skal kjenne til snarveiene til skole, jobb og hjem. Vi er ikke bare her på besøk, men vi skal faktisk skape oss et liv og et hjem her. 

Det er noen dager siden jeg følte jeg måtte ta litt tak i dette (gjøre det til et lite prosjekt kanskje?), men jeg er ikke helt i land med å få hverdagene på plass enda. Noe er fordi det er så deilig å ha litt "hverdagsferie"! Nye steder å oppdage, nye kaffer å prøve, nye bølger å plaske i og butikker å utforske. Men noe er også fordi det er en utfordring å skape et hjem i en låne-leilighet. 

Dette er ingen interiør blogg! (enda...)

Det føles lite som et hjem og er ikke et sted vi ønsker å være så mye av tiden. Selv om vi har tatt med oss noen av våre kjæreste ting hjemifra, som "Iselin&Jessica" puta, dukker, fotballer, bøker og kaffemaskin, så blir det ikke det samme. Da vi i starten etter å ha vært ute sa til Magnus at "nå skal vi hjem". Så ville han ikke være med på å kalle dette for hjemme, for det var det jo ikke! Så da måtte vi finne på et nytt ord for dette stedet. Etter å ha tenkt seg litt om kom han opp med "Buddahuset", for vi hadde sett en Budda figur i nærheten her første dagen. Så nå heter det offisielt "Buddahuset"!

På tur til beste burger shappa med design interiør, Cider and Beer! Grill´d ruler.

Vi har jo holdt oss ganske rolig i samme leilighet i 11 år før vi reiste hit. Det ga oss et trygt og kjent nærmiljø med mange gode store og små venner. Nå som vi ikke har dette lenger, bød det på nye utfordringer. Som på Halloweeen. Det var jo helt umulig å holde det skjult for barna at det begynner å nærmere seg 31.okt, da alle butikker, frisører, banker, apotek, etc skal selge deg noe til Halloweeen. Så vi bestemte oss for å ha en skikkelig feiring for Magnus og Jessica. Vi har nemlig ikke fulgt denne tradisjonen så veldig opp i Norge. De fikk drakter, leke blod, flaggermus og alt annet ekkelt som gikk innenfor budsjettet. Til og med ble det innkjøpt et kjempe gresskar, litt sånn impulsivt. Så når selveste skremmedagen nærmet seg, ble jeg litt betenkt. Hvem skulle da vi skremme? Her vi bor er det bare executives og ukjente som haster seg hver og en inn til sitt. Ingen barn bor det her heller, bare en sint chihuahua som bjeffer på alle som går forbi. Vi ville bare ende opp med visitkort og hundekjeks i bøtta. 

Heldigvis hadde jeg sett at de i Hampton (der hvor vi har leid hus fom den 21.11) skulle ha Halloween i handlegaten. Vi kjørte derfor rett fra skolen, skiftet i bilen og lusket oss ut for å se om vi var de eneste som kom til å gå rundt med noen små skumlinger. Klokken ble 16 og plutselig var gaten full med små og store ekle barn som gikk fra butikk til butikk for å få gotteri. Det var det beste vi har vært med på! Det ble en hel parade nedover og alle butikkene delte ut litt gotteri og iskiosken delte ut is. På den måten fikk M&J føle at de var med på noe sammen med mange andre barn.

Hyggelig nabolag

Jeg blir bare mer og mer fornøyd over at vi endte opp med å velge et hus i Hampton. Selv om det er en del av Melbourne, så har det en egen landsby følelse over seg. Det skjer aktiviteter for alle type mennesker og interesser. I dag feks var vi på "Kjæledyrenes dag" og vi fikk kose litt med kaniner, lam, kyllinger, ponni og krokodille (!), så dro vi litt på stranda og avsluttet dagen i en park med lekeplass.

Denne ble IKKE med hjem.

Magnus er fin storbror som deler sin is med lillesøster. Men holder av erfaring et godt tak i isen!

Solhatter må vi ha i flere farger og fasonger!
Jessica og Magnus hilser hjem til alle kjente og kjære.

Nå er det søndag kveld og en ny uke ligger forann oss. Skole, barnehage, jobb og for meg et nytt forsøk på å skape en god hverdag for Lopez familien. Jeg kan ikke love at det ikke blir litt "ferie" innimellom, men det skal bli litt mer trening, en liten tur innom Accenture kontoret i byen og litt mer vasking og rydding, så jeg kommer meg nok på rett kjøl igjen før det går alt for langt dette her!

Ønsker dere alle en fin uke med litt ferie innimellom alle må/skal/bør/burde oppgavene.
Hvis noen lurte, så kom jeg så langt med gresskaret.... Ja, jeg er ingen kreativ person, okey?!