Weekdays are taking over our lives

Hver dag er en ny hverdag

Mandag morgen og en fin start på uken. Jessica på Kinder og Magnus på skolen. Kaffetreff med mammaene fra Magnus sin klasse og nå litt tid til blogging før Jessica skal hentes igjen. 

Det er nå vi virkelig begynner å leve det "virkelige" Australia livet vårt. Magnus startet skolen den siste uken i januar og Jessica fikk plass i barnehagen for 4 åringer. Mannen trives godt på jobb og får de utfordringene han ønsket seg. Jeg er litt i limbo enda, men begynner å få en mening med min tid her også...

Far og mor har litt forskjellige utsikter fra sin jobb... Gjett hvem som er hvem sin!

Vi har vært heldige med at vår lokale ikke-private-og-kjempe-dyre skole er veldig bra. De har et godt rykte og inntrykket så lang har vært supert. Første dagene var det litt skummelt, både for han og meg. Så mange nye mennesker å forholde seg til og så mange nye navn å lære seg. Magnus virker fornøyd og forteller oss om alt fra katter som er med på besøk i klassen, til footy spilling i friminuttene og morsomme musikklærere som lar de spille trommer og fiolin. Vi merker at de har et helt annet konkurranseinstinkt her enn i Norge og mange jobber mye med skole og sport fra første året. Jeg fikk først litt hetta og tenkte vi måtte jobbe masse med Magnus, så han kunne komme på nivå med de andre. Men nå, etter å ha snakket litt med de andre mammaene, så har vi besluttet at han skal få ha en barndom alikevel. Så kan vi ta all jobbingen etterhvert. 

Skoleuniformen, som vi ikke likte så godt først, har nå vist seg å være veldig praktisk. Bare å ta på seg det samme hver dag. Veldig bra for en som er veldig distre og trøtt om morgenen (Magnus mente jeg, ikke meg såklart!) Eneste ulempen er når man skal hente og alle har grønn hatt, rød trøye og grønn shorts! Umulig å finne norsk-meksikaneren mellom alle aussies. Nå er det jo faktisk flere utlendinger her, siden Hampton er et populært område for mange som kommer fra Europa. Jeg har allerede blitt kjent med flere svenske og en norsk mamma, i tillegg til alle som kommer fra Storbrittania. Hver klasse har også sin ansvarlig for sosiale arrangementer. Ikke for barna, men for foreldrene! Kjempe bra opplegg. Siden alle barna bytter klasse hvert år, er det alltid nye foreldre å bli kjent med. Derfor var det i dag en kaffetreff på en lokal cafe. Neste gang skal vi ha en drinks aften.... Dette kan jeg like! 

Klar for avgang til Kinder

 Jessica går nå 3 dager i Kinder. Vi var så heldige å få plass i den vi ønsket oss og som bare er 10 minutter unna huset. To av dagene er de der bare noen timer og hver onsdag har hun hel dag. Totalt 15 timer i uken. De er langt etter Norge når det gjelder barnehagetilbud fra det offentlige. Hvis man ikke vil betale seg ihjel på de private, er dette det eneste tilbudet de har. Det viktigste for Jessica nå er at hun får litt tid til å leke med andre barn og lærer seg mer engelsk. Mange av de som går der kommer også til å gå på samme skole som hun skal starte på til neste år, så da får hun også et bedre nettverk når hun begynner. Hun trives også veldig godt og fra første dag har det ikke vært noe problem med å levere henne der. De har også et par skildpadder - Speedy og Snappy - som de passer på og som Jessica er veldig opptatt av. Foreldrene er veldig involverte i arbeidet i Kinder og denne onsdagen skal jeg ha "kinder duty" og være der halve dagen for å hjelpe til med barna. I tillegg er det flere dager med dugnad for å få det til å gå rundt. Det gjør at man blir bedre kjent med både barn og voksne og skaper et godt miljø for alle. Så jeg er veldig glad for at jeg nå i starten kan være med på alt fra class coffee til kinder duty, slik at vi kan begynne å etablere et nytt sosialt nettverk. 

Noe må de jo gjøre

Tilbudet av aktiviteter her er jo som sagt enormt. Spesielt for en "sports freak" som JC så er dette himmelen. Han skulle gjerne ha meldt Magnus på det meste (bortsett fra Cricket da!), men vi har så langt endt opp med tennis på lørdagen og basket etter skolen. Fotball er en vintersport (for alle som ikke viste det) og begynner ikke før i april (for de som ikke viste at det var en vintermåned). Forrige uke var første basket trening og Magnus var litt nervøs før vi kom dit. Mens jeg var sååå misunnelig! Jeg skulle gitt så mye for å være i den situasjonen igjen, å få oppleve alt det gøye jeg gjorde gjennom basketen.

Da jeg så de proffe trenerene de hadde og hvor flinke de var, kjente parkett under skoa og en lærball mellom hendene.... ååååå, jeg skulle så gjerne begynt å spille igjen. Gamle dama. Jessica ville så gjerne være med også, så vi hadde en minitrening på banen ved siden av og hun skal få begynne når hun fyller 5 år. Gjett om hun kommer til å bli pushet til å leve ut min basketdrøm! Så hun måtte jo såklart få den rosa ballen hun så i en sportsbutikk etterpå....

Jessica har sin aktivitet med turn på mandager. Etter en runde på Njårdhallen med streng disiplin, ble dette et sirkus i sammenligning. Her er det mer fritt og lek, med noe teknikk trening. Men hun elsker det! Hun smiler fra hun kommer inn til hun går ut. Ikke noe er bedre enn å se henne så fornøyd. Etter å ha klatrer rundt i alle de lekestativ i parkene vi besøker i Melbourne, så har hun faktisk blitt ganske sterkt i kroppen og hun klarer seg veldig fint både på bom og i ringer. Det er noe vi ikke gjorde så mye i Norge. Vi var i lekeparker, men det var mest husker og sklier. Her er det masse klatrestativ og andre aperater som gjør at barna får en mye bedre kroppsbeherskelse.

Slik blir man etter en time med turn...

"Beste bursdagen i mitt liv"

Sitat Magnus 7 år.

En av (de mange) tingene jeg var litt bekymret for når vi skulle flytte hit var; hvordan kommer bursdagen til Magnus til å bli? Vi trodde jo at han ikke skulle gå på noe skole før i januar og kom han da til å ha noen venner som han kunne be i bursdag? Ville han da savne alle hjemme mye mer? Jeg kunne ikke ha tatt mer feil.

Bursdagsgutta med god stil!

Vi er så takknemlige over de vennskapene både han og vi har fått gjennom språkskolen han gikk på før jul. Bestekompisen fylte 7 nesten samtidig, så vi bestemte oss for å ha bursdagsfest for de sammen. Ekte australsk bursdag i en park, med BBQ og leker for barna.

Let the party begin!

Vi inviterte alle de kjente fra skolen og det ble en fantastisk blanding med over 20 barn fra Kina, Japan, Finland, Italia, Israel, Tyskland, Russland og Østerrike. For et fargerikt fellesskap! I ekte norsk solidarisk ånd. Vi hadde en helt nydelig dag i en stor og fin park med masse leker, litt tid til en pølse og en kakebit og så løp de bokstavelig talt fra kl.15 til kl.20 non-stop. Magnus strålte over å få møte alle vennene sine igjen og ikke mist for å kunne ha bursdagen sin på sommeren og ute!

Voksne og barn hadde det så hyggelig sammen at vi bestemte oss for å gjøre dette til en fast aktivitet en gang i måneden, for å holde kontakten. De fleste av barna kommer til å gå på forskjellige skolen over hele Melbourne, men de har et viktig bånd fra tiden sammen på språkskolen som vi gjerne vil at de skal få beholde. Jeg tror ikke de vet hvor heldige de er som har venner fra hele verden.

Til helgen reiser vi på en miniferie til en hytte vi har leid ved stranden på Mornington Peninsula, bare litt over en time unna. Vi gleder oss masse og det er meldt fint vær. Håper på å få tatt masse fine bilder og vist dere litt mer av området vi bor i. Oppdatering kommer litt raskere neste gang....

Tusen takk for alle fine bursdagshilsner til Magnus!!! Han ble veldig glad for å høre fra så mange.

Stooooooor klem fra alle oss