New Kids On The Block

Sosialarbeider på heltid

Oj, det ble pluselig veldig lenge mellom innleggene her. Selv om jeg nå har hatt dette innlegget bryggende i hodet mitt veldig lenge. Spesielt fornøyd med tittelen.... Hadde det nå bare handlet om de 4 kjekke guttene i NKOTB (eller de er vel kanskje å regne som middelaldrende menn de nå...sukk), men denne gangen er det min egen lille familie som er de "nye gutta i gata" Noe som har tatt det meste av min tid og energi den siste måneden.

  Skolen til Magnus fylte 100 år og hadde stor fest

Vi viste jo at det ville være utfordrende for store og små når vi skulle bytte land, skole, barnehage og så og si alt. Så fikk vi en flygende start med språkskolen og de fine menneskene vi ble kjent med der. Det hjalp jo såklart at vi alle var i samme situasjon og hadde lignende bakgrunn. Nå som vi skulle integreres tettere inn i samfunnet, gjennom den lokale skolen og barnehagen, fikk vi på nytt kjenne på hva det vil si å være ny.

Noen lokale tradisjoner har vi allerede lært oss

Min jobb her i Australia er jo å passe på familien vår. Spesielt da de to minste medlemmene. Det har derfor vært veldig viktig for meg at de finner seg til rette, får venner og lærer seg språket. Det gjalt å være så imøtekommende og sosial som mulig, for å komme inn i miljøet. Skolen og barnehagen arrangerer flere coffee dates for foreldrene og jeg gikk på alt det jeg kunne finne i starten. Jeg fikset meg opp og prøvde å vise meg fra min beste side, slik at de skulle ønske å bli min nye bestevenn alle sammen. Puh! Det føltes nesten ut som å skulle gå på blind dates i desperat forsøk på å finne den store kjærligheten. Til slutt fant jeg ut at det jo ikke var noen grunn til å være så desperat etter noen å dele oppskrifter og bareoppdragelsestips med. Jeg måtte ikke være venn med alle mammaene på klassetrinnet, så lenge jeg hadde noen å hilse på i skolegården.

Hver tirsdag er det samling i skolegården og nasjonalsangen synges

I starten var det overveldende å hente og levere Magnus på skolen. Både han og jeg følte oss litt små og bortkomne når alle hadde sine venner og grupperinger i skolegården. Det var ofte flere klumper som måtte svelges og sommerfugler som blafret med vingene. Men stort sett gikk dagene bra. Bare en spesielt dårlig dag ga jeg meg rett til å gråte litt i bilen på veien hjem. Det kunne sikkert ha vært flere slike dager, hvor vi savner alt vi hadde og føler de er langt unna oss. Ensomheten og lengselsen vokser bare hvis man gir den plass til det. Men vi velger å ikke fokusere og tenke så mye på det. Vi velger å se det fine og nye. Hvis ikke hadde vi nok ikke klart dette like bra.

På jordbærplukketur

Etterhvert kunne jeg se at Magnus virket fornøyd når jeg hentet han og det var det viktigste. Han får nå undervisning i noe som heter "reading recovery" for å komme på nivå med de andre i klassen på lesing og skriving. Læreren sier han er veldig lærevillig og at han har et godt tempo som gjør at han snart er i kapp med de andre. 

I friminuttene har han funnet seg en fin guttegjeng fra klassen som alltid spiller fotball og henger sammen. Noe som gjør det lettere å bli kjent. Det husker jeg selv fra mine utvekslingserfaringer, gjennom sport er det lettere å få nye venner. Nå viste det seg også at denne guttegjengen skulle starte et basketlag sammen, med en av fedrene som trener! Så dermed var 23 Lopez klar for sin deby. De begynner å spille kamper i Term 2, som begynner om ca 1.mnd tid. Heia Hoopsters!

Noen av gutta i klassen

Magnus har nå hatt med seg noen fra gjengen sin hjem og i morgen skal han få være med en av gutta hjem. Som han selv sa nå like før han la seg; "I morgen er det litt spesielt mamma. Det er første gang jeg er med noen fra klassen hjem. Jeg er litt imponert over at jeg har fått meg venner så raskt!"

Nettverket vårt blir stadig større. Det vokser seg sterkere og tryggere fra uke til uke. Vi er enda langt unna det vi har hjemme i Norge, men vi er veldig heldige som kan ha sterke bånd til mennesker på tre kontinenter. Jeg har nå 23 nye lagrede nummer på telefonen min. Jeg har noen jeg kan hilse på og snakke med både på kinder og skole. Vi har nå et fint grunnlag til å fortsette integreringen vår.

Jessica med sin skjønne nye kompis; Erik!

Men veien er ikke alltid like lett når man er ny. Jeg har selv tenkt mye på hvordan jeg selv tok i mot nye familier på barnehagen og i nærmiljøet. Ikke alltid like flink til å si hei. Ikke alltid så imøtekommende. Hvis man bare gir 5 minutter av sin dag til å snakke med en som er ny, så har man kanskje reddet noens dag. Slik var det i allefall for meg. Det er så lite som skal til og det betyr så mye når man føler seg litt utenfor. Spesielt kanskje hvis det er noen som ikke snakker språket engang. Barn og voksne. Så det er min lille appell i dag. Tenk på hvordan dere ville ha ønsket å bli mottatt på et nytt sted og gjør det samme tilbake hvis dere får muligheten!

Melbourne by night med de norske jentene

Takk til alle dere som er så flike å kommenterer og skriver til meg. Jeg setter uendelig stor pris på det og tenker hver dag på lange svar jeg skal sende tilbake. Mange ganger blir det bare i tankene, men jeg lover å bli flinkere til å skrive til hver enkelt. Hvis noen har lyst til å sende en liten hilsen til Jessica og Magnus i posten, så hadde de blitt sååååå glad. Spesielt Jessica løper fremdeles hver dag til posten for å se om det er noe til henne der. 

Stor klem fra alle oss 4

Mat og vin festival i Brighton

Weekdays are taking over our lives

Hver dag er en ny hverdag

Mandag morgen og en fin start på uken. Jessica på Kinder og Magnus på skolen. Kaffetreff med mammaene fra Magnus sin klasse og nå litt tid til blogging før Jessica skal hentes igjen. 

Det er nå vi virkelig begynner å leve det "virkelige" Australia livet vårt. Magnus startet skolen den siste uken i januar og Jessica fikk plass i barnehagen for 4 åringer. Mannen trives godt på jobb og får de utfordringene han ønsket seg. Jeg er litt i limbo enda, men begynner å få en mening med min tid her også...

Far og mor har litt forskjellige utsikter fra sin jobb... Gjett hvem som er hvem sin!

Vi har vært heldige med at vår lokale ikke-private-og-kjempe-dyre skole er veldig bra. De har et godt rykte og inntrykket så lang har vært supert. Første dagene var det litt skummelt, både for han og meg. Så mange nye mennesker å forholde seg til og så mange nye navn å lære seg. Magnus virker fornøyd og forteller oss om alt fra katter som er med på besøk i klassen, til footy spilling i friminuttene og morsomme musikklærere som lar de spille trommer og fiolin. Vi merker at de har et helt annet konkurranseinstinkt her enn i Norge og mange jobber mye med skole og sport fra første året. Jeg fikk først litt hetta og tenkte vi måtte jobbe masse med Magnus, så han kunne komme på nivå med de andre. Men nå, etter å ha snakket litt med de andre mammaene, så har vi besluttet at han skal få ha en barndom alikevel. Så kan vi ta all jobbingen etterhvert. 

Skoleuniformen, som vi ikke likte så godt først, har nå vist seg å være veldig praktisk. Bare å ta på seg det samme hver dag. Veldig bra for en som er veldig distre og trøtt om morgenen (Magnus mente jeg, ikke meg såklart!) Eneste ulempen er når man skal hente og alle har grønn hatt, rød trøye og grønn shorts! Umulig å finne norsk-meksikaneren mellom alle aussies. Nå er det jo faktisk flere utlendinger her, siden Hampton er et populært område for mange som kommer fra Europa. Jeg har allerede blitt kjent med flere svenske og en norsk mamma, i tillegg til alle som kommer fra Storbrittania. Hver klasse har også sin ansvarlig for sosiale arrangementer. Ikke for barna, men for foreldrene! Kjempe bra opplegg. Siden alle barna bytter klasse hvert år, er det alltid nye foreldre å bli kjent med. Derfor var det i dag en kaffetreff på en lokal cafe. Neste gang skal vi ha en drinks aften.... Dette kan jeg like! 

Klar for avgang til Kinder

 Jessica går nå 3 dager i Kinder. Vi var så heldige å få plass i den vi ønsket oss og som bare er 10 minutter unna huset. To av dagene er de der bare noen timer og hver onsdag har hun hel dag. Totalt 15 timer i uken. De er langt etter Norge når det gjelder barnehagetilbud fra det offentlige. Hvis man ikke vil betale seg ihjel på de private, er dette det eneste tilbudet de har. Det viktigste for Jessica nå er at hun får litt tid til å leke med andre barn og lærer seg mer engelsk. Mange av de som går der kommer også til å gå på samme skole som hun skal starte på til neste år, så da får hun også et bedre nettverk når hun begynner. Hun trives også veldig godt og fra første dag har det ikke vært noe problem med å levere henne der. De har også et par skildpadder - Speedy og Snappy - som de passer på og som Jessica er veldig opptatt av. Foreldrene er veldig involverte i arbeidet i Kinder og denne onsdagen skal jeg ha "kinder duty" og være der halve dagen for å hjelpe til med barna. I tillegg er det flere dager med dugnad for å få det til å gå rundt. Det gjør at man blir bedre kjent med både barn og voksne og skaper et godt miljø for alle. Så jeg er veldig glad for at jeg nå i starten kan være med på alt fra class coffee til kinder duty, slik at vi kan begynne å etablere et nytt sosialt nettverk. 

Noe må de jo gjøre

Tilbudet av aktiviteter her er jo som sagt enormt. Spesielt for en "sports freak" som JC så er dette himmelen. Han skulle gjerne ha meldt Magnus på det meste (bortsett fra Cricket da!), men vi har så langt endt opp med tennis på lørdagen og basket etter skolen. Fotball er en vintersport (for alle som ikke viste det) og begynner ikke før i april (for de som ikke viste at det var en vintermåned). Forrige uke var første basket trening og Magnus var litt nervøs før vi kom dit. Mens jeg var sååå misunnelig! Jeg skulle gitt så mye for å være i den situasjonen igjen, å få oppleve alt det gøye jeg gjorde gjennom basketen.

Da jeg så de proffe trenerene de hadde og hvor flinke de var, kjente parkett under skoa og en lærball mellom hendene.... ååååå, jeg skulle så gjerne begynt å spille igjen. Gamle dama. Jessica ville så gjerne være med også, så vi hadde en minitrening på banen ved siden av og hun skal få begynne når hun fyller 5 år. Gjett om hun kommer til å bli pushet til å leve ut min basketdrøm! Så hun måtte jo såklart få den rosa ballen hun så i en sportsbutikk etterpå....

Jessica har sin aktivitet med turn på mandager. Etter en runde på Njårdhallen med streng disiplin, ble dette et sirkus i sammenligning. Her er det mer fritt og lek, med noe teknikk trening. Men hun elsker det! Hun smiler fra hun kommer inn til hun går ut. Ikke noe er bedre enn å se henne så fornøyd. Etter å ha klatrer rundt i alle de lekestativ i parkene vi besøker i Melbourne, så har hun faktisk blitt ganske sterkt i kroppen og hun klarer seg veldig fint både på bom og i ringer. Det er noe vi ikke gjorde så mye i Norge. Vi var i lekeparker, men det var mest husker og sklier. Her er det masse klatrestativ og andre aperater som gjør at barna får en mye bedre kroppsbeherskelse.

Slik blir man etter en time med turn...

"Beste bursdagen i mitt liv"

Sitat Magnus 7 år.

En av (de mange) tingene jeg var litt bekymret for når vi skulle flytte hit var; hvordan kommer bursdagen til Magnus til å bli? Vi trodde jo at han ikke skulle gå på noe skole før i januar og kom han da til å ha noen venner som han kunne be i bursdag? Ville han da savne alle hjemme mye mer? Jeg kunne ikke ha tatt mer feil.

Bursdagsgutta med god stil!

Vi er så takknemlige over de vennskapene både han og vi har fått gjennom språkskolen han gikk på før jul. Bestekompisen fylte 7 nesten samtidig, så vi bestemte oss for å ha bursdagsfest for de sammen. Ekte australsk bursdag i en park, med BBQ og leker for barna.

Let the party begin!

Vi inviterte alle de kjente fra skolen og det ble en fantastisk blanding med over 20 barn fra Kina, Japan, Finland, Italia, Israel, Tyskland, Russland og Østerrike. For et fargerikt fellesskap! I ekte norsk solidarisk ånd. Vi hadde en helt nydelig dag i en stor og fin park med masse leker, litt tid til en pølse og en kakebit og så løp de bokstavelig talt fra kl.15 til kl.20 non-stop. Magnus strålte over å få møte alle vennene sine igjen og ikke mist for å kunne ha bursdagen sin på sommeren og ute!

Voksne og barn hadde det så hyggelig sammen at vi bestemte oss for å gjøre dette til en fast aktivitet en gang i måneden, for å holde kontakten. De fleste av barna kommer til å gå på forskjellige skolen over hele Melbourne, men de har et viktig bånd fra tiden sammen på språkskolen som vi gjerne vil at de skal få beholde. Jeg tror ikke de vet hvor heldige de er som har venner fra hele verden.

Til helgen reiser vi på en miniferie til en hytte vi har leid ved stranden på Mornington Peninsula, bare litt over en time unna. Vi gleder oss masse og det er meldt fint vær. Håper på å få tatt masse fine bilder og vist dere litt mer av området vi bor i. Oppdatering kommer litt raskere neste gang....

Tusen takk for alle fine bursdagshilsner til Magnus!!! Han ble veldig glad for å høre fra så mange.

Stooooooor klem fra alle oss

Keeping busy

Sommerferie på australsk vis

En av de nye tingene vi har måtte forholde oss til etter at vi flyttet til Australia har vært å ha sommerferie på "vinteren". Det har vel vært den forandringen som vi har tilpasset oss best. Skoleåret sluttet like før jul og begynner igjen i slutten av januar. Det var med skrekkblandet fryd vi stod forann litt over en måned med åpen kalender. Mulighetene var mange, men litt begrenset med lite ferie for JC og ingen utbetaling av feriepenger. Vi besluttet oss for å bruke tiden til å bli bedre kjent med Melbourne og Victoria, staten vi bor i. Det har vist seg å være en bra beslutning, for nå 4 uker senere har vi opplevd og sett så fantastisk mye og har enda mye tilgode.

Det var tydelig at vi har gjort barna våre litt "ferie-bortskjemte", da Magnus spurte meg hvilket land vi skulle til i ferien og jeg svarte ingen. "Hva??!! Skal vi ikke reise til et annet land, men da blir det jo ikke noe ferie!!" Han var helt sjokkert. Min forklaring på at her hadde vi land nok til mange måneder med ferie ble ikke godtatt før han forstod at de andre kameratene hans også "bare" skulle ha ferie i sitt nye hjemland. Senere så jeg at han hadde skrevet som siste lekse i skriveboken sin på skolen: "We are going to many countries for our holiday". Så dessverre ble hans siste lekse en løgn og et bedrageri. 

Hva gjør man så i Australia når det er sommerferie. Jo, her er vi aktive! Spesielt i Melbourne er det et veldig aktivt miljø. Det ser ut som om alle jogger, sykler, kiter, svømmer eller gjør paddleboard. Hver morgen er veien langs stranden full av syklister i store klynger. Første gang trodde jeg de var med i et løp, men dette er en vanlig dag i Melbourne. Parkene og stranden er fulle med aktive mennesker og så går alle på cafe eller i butikken i treningstøy. Det er menn i svette tights i alle aldre (og fasonger!) hvor enn man ser. Media forteller om fedme som et større problem i Australia enn USA, men her i Melbourne må de være et unntak for her er det veldig fokus på å holde seg i form. 

Melbourne mandag kl.6.00

Jeg har jo skrevet om at jeg begynte på bootcamp før jul og nå er jeg igjen igang med trening kl.6 mandag, onsdag, fredag og kl.8 på lørdag. Nå er jeg helt hekta på kicket jeg får av å starte dagen med trening ute. Vi er ute i regn, sol og storm og det på samme dag! Jeg er så takknemlig for at jeg får muligheten til å løpe langs en strand, mens solen står opp og havet er blikkstille. Jeg må nesten klype meg selv i armen for å forstå at jeg får oppleve dette. Nå prøver jeg å overtale alle jeg kjenner til å begynne å trene om morgenen. Det finnes nemlig ikke noe bedre start på dagen! 

Utsikten fra løpeturen min

Magnus har fått lov til å være med på flere idretts-camper i ferien. Først hadde han to uker med svømming, så en uke med tennis og nå en uke med fotball. Jeg er så imponert over hvor proffe og gode de er til å organisere disse aktivitetene. Han har vært litt nervøs når vi har levert han tidlig på morgenen før en camp, men når jeg henter han er han overlykkelig over hvor bra det har vært. De har kjempe flinke trenere og opplegget er både gøy for barna og veldig lærerikt. I Norge har det noen ganger vært nesten frustrerende å stå på sidelinjen og se hvor dårlig organisert de er og hvor lite de klarer å involvere barna i aktivitetene. Her har de mye å lære av Australia! 

Stolt vinner av tennis turneringen!

Fotball campen han er på denne uken, Football Star Academy (ikke noe dårlig navn) har blant annet danske Jesper Olsen, som tidligere spilte på Manchester United, i trenerstallen. Fotball er en vintersport (!) her i Australia, så Magnus har ikke hatt mulighet til å spille med noe lag enda og var derfor veeeeeldig spent på å spille igjen. Fotball er ikke like populært, for her er det bare Footy for alle penga. Vi må vel kanskje se en kamp når sesongen starter i mars (for de ser veldig veltrente ut.....)

Oppladning til vintersesongen starter

Ellers er det tennis for hele familien om dagen. Vi ser på tennis, vi spiller tennis og vi (Magnus og JC) drømmer om å se Federer i semifinalen i Australian Open på fredag. Billettene ble kjøpt nesten med en gang vi kom og dette er noe JC har ventet på lenge. Resten av familen er litt enklere, Jessica velger favoritt spiller etter hvilket antrekk de har på seg og vi andre heier på favorittene. 

Girly girls

Denne helgen fikk Magnus bursdagsgaven sin på forskudd og vi måtte derfor avgårde og jakte på bølger. Vi har fine strender  bare 2 minutter unna, men inne i bukten hvor Melbourne ligger blir ikke bølgene like store som ute ved havet. Derfor gikk søndagsutflukten til Torquay , 1 1/2 time fra Melbourne, hvor vi fant en nydelig strand og perfekte bølger. 

Klar for å kaste seg ut i bølgene med det nye bodyboardet

Havet er ganske røft her og vannet blir kaldt, så neste innkjøp blir våtdrakter til hele familien! JC ble bitt av basillen igjen og truer med å kjøpe seg et surfebrett. Godt vi har kjøpt en stor bil...

Så nå blir det å bruke de neste helgene på å "hang loose".

Neste oppdatering håper vi blir med bilder fra Federer som vinner semifinalen!

Med ønske om en fin og aktiv dag,

Jessica, Magnus, JC & Tanja

Kvantitetstid

Hjemme alene

Stort sett er jeg en stor tilhenger av kvalitet. Kvalitet er viktig på kaffe, gelato, vin, ullundertøy og andre av livets nødvendigheter. Eneste gang jeg ikke fulgte mine prinsipper om kvalitet, var min korte og intense tilhørighet i vinklubben Quantum under studietiden på NHH. Men der hadde jeg flere medskyldige, hvis jeg husker riktig.... det lille jeg husker fra den tiden. 

Hver sin "guilty pleasure"

Jeg har også vært opptatt av kvalitetstid. Ofte blir det brukt om tid med familien. For meg ble det noen ganger vanskelig å nyte denne kvalitetstiden. Spesielt med full jobb, krevende prosjekt og alt som skulle/burde/måtte gjøres. Jeg kan nå se at jeg ofte ikke var helt til stede og tenkte på 100 andre ting som jeg hadde glemt at jeg måtte huske å gjøre. Det virket så enkelt å bare skulle være i øyeblikket med alt som små barn kan finne på å gjøre og fortelle, men det ble vanskeligere å gjennomføre. 

Sitroner fra egen hage er ekte kvalitet!

Den første tiden her i Melbourne, hvor jeg har fått vært sammen med Jessica nesten hele tiden, har vært en opplevelse. Vi har hatt så mye tid. Tid til å gjøre alt og ingenting. Tid til å leke, krangle, danse, le og bli kjent med hverandre. Det har ikke alltid vært like lett. For jeg er veldig glad i å få gå på jobb også. Få prestere. Få tilbakemeldinger og klapp på skulderen. Få penger inn på konto! 

Jentetur!

Jeg følte nå at jeg begynte å få litt kontroll på dette med å aktivere og være tilstede for en 4 åring, samtidig som jeg holdt meg selv frisk i kropp og sjel. Så kom sommerferien og Magnus var ferdig på skolen for i år. Jeg må ærlig innrømme at jeg var nivået under lettere bekymret for hvordan det skulle være å ha to barn hjemme i over en måned. Skulle vårt (Jessica og mitt) late cafeliv passe en aktiv 6 åring med akutt behov for å gjøre alt til et sverd? Jeg hadde mine tvil. 

På tur til China town

Første uken med JC tilbake på jobb kom og forsvant med ett blunk! Vi hadde en kjempe fin uke hvor Magnus og Jessica fant rytmen og roen med å være hjemme på en måte jeg aldri har sett de før. Magnus stod opp og gikk ut for å spille basket. Jessica lekte med dukker. Så lekte de litt med lego sammen og fant på rollespill hvor dukker ble fanget av drager og helter som måtte redde de. Det var som om de hadde en helt annen ro enn før. Jeg tror det kommer av at de også har vært mye mer sammen enn før. De kan være fysiske ute i hagen hver dag og kommer inn og kan leke rolig sammen. Okey, ikke alt er gull&grønneskoger, det har vært tilfeller hvor adopsjon har vært en reell mulighet, men sammenlignet med hvordan ting var tidligere, så er dette helt magisk! De trenger heller ikke krangle like mye om oppmerksomheten som tidligere, for nå har jeg masse med tid til begge to. Mindre "se på meg! se på meg!" 

Full fart i hagen

Det fasinerende er også dialogen når de leker sammen. Jessica later som om hun snakker engelsk (uten ekte ord), mens Magnus svarer på kinesisk, eller et eller annet asiatisk språk! De har hvert sitt fantasispråk, men de skjønner hverandre perfekt! Vi er alle litt språkforvirret om dagen og blander over en lav sko. Magnus pleide tidligere å snakke spansk med noen norske ord innimellom. Nå snakker han spansk med engelske ord innimellom. Ofte må jeg hjelpe de med å finne de riktige norske ordene også. Men det er kanskje ikke så rart at Magnus ikke husker "shark", "octopus", "jellyfish" og "whale" på norsk! Det er jo (heldigvis) ikke så ofte vi bruker de. Jessica plukker stadig opp nye ord hun også, men det hun kan best er: "oh my God!", gjerne med litt rulling med øynene. Ikke helt sikker på hvor hun har plukket opp det...

Helten og heltinnen in action!

For å være sikker på at vi skulle ha noe å gjøre ila sommerferien, mens vi ventet på helgeturene våre, så meldte vi Jessica og Magnus på svømming. Det holdes kurs for barn i hele Victoria for å sikre svømmedyktigheten. Det er noe de tar veldig alvorlig. Så hele denne uken har de gått 40 min hver dag på svømmekurs. De lærer forskjellige svømme teknikker, men også hvordan de skal rope om hjelp og signalisere til livredderen at de har problemer. Jessica elsker svømmingen og er blitt veldig god til å rope "heeeelp!" Hun skal få fortsette på nytt kurs neste uke, mens Magnus starter et tenniskurs neste uke og et fotballkurs uken etter. 

"Jeg gleder meg masse mamma!"

Utvalget av camps og kurs i sommerferien er overveldende. De kan gjøre alt fra sirkus trening til matlaging. Vi har valgt å sende de på noen, men at de er hjemme resten av tiden.  Magnus trenger også å forberede seg til han skal begynne på vanlig skole i slutten av januar. Vi har derfor lånt mange bøker på biblioteket, for at han skal kunne øve seg på å lese og skrive på nivå med de andre i 2 klasse. Det blir tøft, men han er veldig motivert så det skal nok gå bra. 

Viktig med motiverende pensum i sommerferien.

Eneste vi mangler nå er litt kvantitetstid for de voksne. Men det at vi opplever så mye sammen som familie, gjør at vi ikke savner dette (enda). Helgen er allerede planlagt med besøk på dyrehage, ostemakeri og bryggeri i Yarra Valley, bare 1 time unna Melbourne. Vi gleder oss! 

Nothing but nett.

En stoooor takk til dere som leser bloggen og som sender meg så fine ord på facebook! Jeg er så glad for at mange finner litt glede i å lese alt det rare vi gjør her nede for oss selv. Det å dele disse opplevelsene med alle dere, gjør de ekstra spesielle. Så takk og stor klem fra oss fire!

That is sooo 2012!

Hvordan skjedde egentlig alt dette?

Det er fremdeles litt vanskelig å forstå at vi nå skriver 2013 og at julen og nyttår er over. Jeg sitter her nå ved mitt nye bord, i min nye stue og ser ut over en solnedgang i Australia, mens jeg spiser restene av pepperkakehuset fra Ikea som vi aldri rakk å sette sammen... Det er ikke første gangen jeg får følsen "hvordan havnet vi her?!". Tiden begynner allerede å gå så fort. Da jeg kjøpte årskalenderen for 2013 mens vi enda bodde i service leiligheten i Bay street, føltes dette året så veldig langt unna. Og så veldig uklart og uforsigbart. Vi viste ingenting. Kjente ingen. Kunne ikke noe engelsk (jo, jeg kunne litt da, men de andre tre hadde store problemer! ;). Kjente ingen gater eller hadde noen favoritt steder. Men nå. Nå er vi snart like australske som Home and Away.

Ekte norsk nissetrollbudeie!

Vi har våre favorittsteder for det meste som kan spises eller drikkes. Jeg kommer meg rundt i min enorme "soccer/rugby mum" bil (nesten) alltid uten GPS. Barna og vi har fått mange nye fine venner. Magnus har lært seg engelsk flytende og hans nye favorittaktivitet er å snakke med alle han treffer på sin vei. Alt fra guider i dyrehager, til hunde eiere og andre barn i lekeparker. Det er så fasinerende å se hvordan selvtillitten hans har vokst de siste månedene, fra å ikke tørre å spørre om noe på norsk til å ha full kontroll på et nytt språk. Reiser vi hjem i morgen, så har vi med dette oppnådd mye av det vi nettopp reiste for. 

Juleverksted med pepperkaker blir aldri det samme etter en dag med denne gjengen.

Men vi reiser nok ikke med det første. For vi har så mye igjen vi vil se og gjøre her. Julen/sommerferien har gitt oss flere muligheter til å reise på tur alle fire. JC hadde fri fra jobben fra 24. des til 1.jan. Først hadde vi en veldig hyggelig julaften hjemme. Vi var litt usikre på hvordan vi skulle få dette til å bli en spesiell dag, uten julemat og familien. Heldigvis kunne vi invitere en sprudlende og hyggelig norsk-svensk familie som vi har blitt kjent med her nede. Med to voksne og tre barn i tillegg til vår kjernefamilie ble det et veldig hyggelig lag! Vi koste oss med australsk ferdiglaget juleskinke, crispy duck laget på grillen, grønn pasta og vannmelon salat. En suksess! For ikke å snakke om den deilige svenske desserten (var det Gino den het Lene??) vi fikk servert. Barna lekte ute til langt på kveld med de nye gavene. Basketkurv til Magnus og tennis stang til Jessica. Det var full fart og mye latter. Det kom ingen nisse på kvelden (vi er jo så langt unna....) men det ble utdelt noen gaver bla fra Norge. Derimot ble det litt australsk tradisjon med julestrømpe og gaver fra nissen i peisen neste morgen. Så da fikk vi vår multikulturelle julaften og alle var veldig fornøyde! 

Det ble litt mindre innekos med film og godis denne romjulen og mer uteaktiviteter og utflukter. Derfor ble alle nisser og co. pakket bort allerede 2.juledag her i huset. Passet bare så veldig dårlig med godt kledde nisser med luer og snøkledde trær i interiøret, når det nærmer seg 30 grader ute. Selv om det jo noen ganger kan være isende kaldt inne i husene her, slik at nissen er den eneste som er fornuftlig kledd! Vi fryser både morgen og kveld og må gå ut for å varme oss. De er ikke spesielt gode på isolasjon kan man trygt si. 

Romjulstur

Romjulens første utflukt gikk til fjellområdet rundt Melbourne og en tur med Puffing Billy. En veldig sjarmerende togtur opp til en innsjø hvor vi hadde picnic sammen med en italiensk-belgisk familie vi har blitt kjent med på engelskskolen. (Ja, nå er det ikke bare vi som har en unik familiekombinasjon) De har tre barn som Magnus og Jessica har blitt gode venner med.

Overalt er det lagt opp til at man har med seg picnic og griller på de offentlige gassgrillene. Så familien Lopez, som er av det impulsive (les: lite forberedt) slaget har måttet lære seg å pakke en overbevisende picnic kurv. Jeg er ikke helt i mål enda.... Men veldig glad for alle muligheter til å trene! 

Alle ombord!

Vi har også reist sammen med våre nye venner på en liten del av den fantastiske Ocean Road som går rundt kysten fra Melbourne og vestover. Det er mest kjent for The Twelve Apostles, men denne gangen kom vi ikke så langt. Vi reiste til en vakker strand og en hyggelig by som heter Lorne hvor vi var innom en foss langt inne i skogen. Variasjonen mellom lange strender, høye klipper, små hyggelige byer og frodige skoger gjør at dette området er utrolig fasinerende. For de spesielt interesserte (som meg selv!) så ble den siste, uforglemmelige scenen i Point Break filmen spilt inn på Bells Beach som ligger på denne strekningen. Sukk.... 

Fairhaven beach

Jeg har også fått delt litt av min Melbourne hverdag med JC og vi har besøkt Queen Victoria Market for litt mathandling og kaffedrikking. For jeg har nemlig klart å bli bedre (ikke god helt enda, men bedre) på å handle fersk frukt, grønt, kjøtt, fisk og andre godsaker på markedene. Det er et imponerende utvalg og så mye godt å velge mellom. Mye økologisk og organisk som jeg jo har stor sans for. Alltid med et godt utvalg av deilige cafeer i området. 

Osteshopping!

Den norske baristaen Tim Wendelboe er rene rockestjerna her i Australia.

Et par timer unna Melbourne ligger det en øy som heter Phillip Island. Det er først og fremst kjent for å være hjemmet til nesten 1000 små, blå pingviner. De kommer inn fra havet ved solnedgang og det er laget egne områder hvor man kan stå og se paraden med verdens minste pingviner når de kommer inn for å gå til ro om kvelden. Vi tilbrakte dagen med "sand-aking" og bading på en strand i nærheten, før vi og veldig mange andre var tilstede for å få med oss dette. Jessica synes disse var enda søtere og finere å se på enn både kenguru og koala og til tross for litt regn og sene timer, koste vi oss veldig med å se på de komme inn i bølgene og vandre veien opp til sine små huler i strandkanten. Vi fikk dessverre ikke ta noen bilder, da dette kan skremme de. Men jeg kan love dere at de var veldig søte!

Har vi ikke snø, så aker vi på sanda! 

Løpe eller skli ned og så rett i vannet!

Kanskje ikke like farlig som elg på veien...

Nyttårsaften var vi litt usikre på om vi skulle feire i Melbourne, da de skulle være en barnevennlig feiring i sentrum med raketter kl.20.30. Siden dette er en ganske stor by (4 mill. innbyggere) og dette er et populært arrangement, bestemte vi oss for å ta en litt mer rolig og mindre folksom feiring. Vi reiste, bare oss fire, nedover Mornington Peninsula, som er den østre siden av bukten som Melbourne ligger innerst i. Dette er også et veldig populært ferieområde med lange strender, mange vingårder og hyggelige små byer med sine unike opplevelser. Siden før vi reiste fra Norge har vi snakket om kenguruer og koala, så nå var det på tide å treffe noen. Vi reiste derfor til Moonlit Sanctuary for å se hva det er alle er så opptatt av. Der fant vi noen skjønne skapninger og noen ikke så skjønne. Magnus satt lenge og koste seg med de små kenguruene (eller Wallaby som de jo egentlig heter) og skulle så gjerne blitt der hele dagen. Koalaen var som en stor kosebamse og hadde passet så fint på et av trærne våre i hagen. Vi hadde kanskje måttet bytte ut et sitrontre med et eukalyptustre, siden det er alt de spiser. De drikker ikke vann engang, men får alt gjennom bladene. Det får bli på neste års ønskeliste til nissen. 

"Are you looking at me punk?!"

Litt skeptiske, men bare veldig søt!

Hadde vi hatt stor nok hage, så skulle denne nok fått blitt med oss hjem.

Nyttårsfeiringen gjorde vi i Mornington med en tidlig middag og et kveldsbad på stranda. Perfekt feiring av et fantastisk år, med mange spente tanker om året som kommer. 

Mornington. Utsikten fra nyttårsmiddagen vår.

Tenkt bare at i 2012, så sluttet Magnus, lille Magnus vår, på barnehagen og begynte i første klasse hele to ganger! Han mistet to tenner og lærte seg å skrive og lese. Scoret mål og vant sin første fotball pokal. Han har levd "herrens glade dager" på den franske rivieraen og reist på første klasse til Australia.

Jessica, den søteste og mest rampete av alle 4 åringer, fikk sin første (og siste slik det høres ut fra hennes side) kjæreste og sitt første kyss. Danset for stolte foreldre på Chateau Neuf teater i Oslo. Lærte seg å hoppe hoppetau. Lærte seg å si hei og ha det på fransk. Så hele rommet sitt bli pakket sammen i pappesker og sendt i en stor container. Har snart besøkt alle cafeene i Melbourne og omegn. 

Å som jeg gleder meg til å oppleve 2013 med denne gjengen! Som min fine Astrid sier det i sin blogg: "Jeg har en genuin, sommerfuglkriblende glede over å gi meg i kast med et helt nytt år."  Nå vet vi litt mer om hva morgendagen bringer, men det er fremdeles mange spennende muligheter som vi skal utforske, oppdage og nyte. Jeg har mange mål, delmål og champagne mål som skal nås ila 2013, men det skal gjøres med glede og lyst og ikke med stress og mas. Vi skal puste med magen og se alle de små gledene. Vi skal tenke på hverandre og ikke bare oss selv. Vi skal se hverandre og de rundt oss. Vi skal være tilstede i 2013. 

Avslutningsvis en liten dialog vi hadde i dag etter at vi fikk en full postkasse med julebrev og kort! Jessica kom løpende så lykkelig etter å ha hentet posten i dag! Vi leste og tittet på bilder, snufset og tørket litt tårer. Etter brevet fra tante Lisa ble lest opp:

Magnus: "Skal tante Lisa på KISS konsert??!!"

Mor: "Ja, hun er ganske rocka hun"

Jessica: "Hun er en rockebønne!" Så nå vet du det Lisa. Ikke vet vi helt hva det er, men det er vist det du er! ;)

Godt nytt år til alle!!! Varme og gode tanker er herved oversendt og så kommer det kanskje et påskekort fra oss en gang i april.