Nye relasjoner

Oppbygging av et nettverk 

Vi viste jo at noe av det vanskeligste her i Australia ville bli å bygge opp et helt nytt nettverk, både for oss voksne og ikke minst for barna. Både det profesjonelle-, personlige-, daglige-, hverdagslige-, Facebook- og hyggelig-men-ikke-noe-mer-enn-det nettverket må bygget opp fra grunnen av. 

Et farmers market hvor vi handlet, fant egg og passet oss for slanger!

Jeg har bla begynt å spare til langt hår, rett og slett fordi jeg ikke klarer å finne meg en ny frisør! Jeg har ikke blitt kjent med så mange lokale damer enda, og da er det ikke så lett å finne frem i jungelen av tilbud. Jeg har gjort mine erfaringer om det i Mexico (platinablonde 2cm striper!) og NZ (spiralpermanent!) Så jeg tror jeg heller venter litt denne gangen....

Til nå har jeg for det meste hatt kontakt med de andre mammaene som henter og leverer på språkskolen til Magnus. Det er veldig hyggelig og vi er en liten gjeng som ofte blir igjen etter at skolen er slutt og utveksler litt erfaring mens barna leker. Ulempen her er at vi alle bor på forskjellige steder i byen og møtes bare her pga språkskolen. Det begrenser litt hvor mye vi ser hverandre utover skoletiden. Det er en italiensk familie med en sønn som er like gammel som Magnus og de har blitt gode venner. Det viste seg at faren deres jobber for Accenture i Melbourne. Plutselig ble vi mer "kompatible" og hadde helt andre ting vi kunne snakke om. Det er forunderlig hvordan vi søker oss til det kjente og trygge, det vi kan identifisere oss med. Hva skulle man ellers snakke om når den første småpraten er over (alle de obligatoriske spørsmålene)? Har jeg noen hobbier eller interesser som vi kan ha felles.... nei, har jeg i det hele tatt noen hobby?? 

Det er noe helt annet å få nye venner/bekjente i hjemlige omgivelser. De vennene man har der kan man plutselig ikke se på 3 til 6 mnd, men man VET at de er der. Her må det brukes mer tid og energi på å opprette nye relasjoner. Det betyr å gi mye av seg selv hele tiden og det kan bli litt slitsomt i lengden. Hjemme er det mer naturlig at man treffer noen og blir litt bedre kjent litt om litt.  Her er man rett på jakt etter den neste BFF (Best Friend Forever), for man har jo ingen. Jeg merker at jeg får et ekstra behov for å være sosial og snakke med de ansatte i butikker. Her er de jo i større grad veldig hyggelige og snakksomme, men jeg tror kanskje de egentlig ikke vil vite hvordan jeg har det. Så mitt lange og ærlige svar på "How are you today?" om hvordan dagen min har vært og hva jeg skal gjøre etterpå, er kanskje litt mer informasjon enn det de hadde forventet seg!

Magnus sitt australske navn er Cowboy Bill!

For Magnus har det gått lettere. Jeg tror (for min egen del) at mye av dette skyldes at vi har pushet han mye ut i nye aktiviteter siden han var liten. Han er mer vant til å komme et nytt sted og ikke kjenne noen, etter å ha deltatt på babysvømming, allidrett, karate, tennis, golf og fotball! I tillegg hjelper det jo veldig når man kan få en ny bestevenn bare ved å ta opp en pinne og begynne en sverdkamp! Det gjør ting litt lettere.... 

Magnus sin kosekrok, hvor han kan se på bilde av klassen og hvor han har #Ruter kortet klart! Man vet aldri når man trenger å ta tbanen i Oslo! Best å være forbedredt. 

Jessica har også begynt å etablere nye relasjoner på barnehagen sin. Hun har fått en dame som kan snakke spansk med henne, som skal komme en gang i uken og hjelpe henne med å tilpasse seg den nye situasjonen. Hun har også begynt å få venner blandt jentene og ikke minst fikk jeg vite av førskolelæreren forrige uke at nå hadde hun også fått en kjæreste! Han hadde ikke viket fra Jessica sin side hele dagen og hadde spurt henne om ikke de kunne gifte seg. Jessica selv innrømmet at han hadde forsøkt å kysse henne og at det hadde han fått lov til. Men bare på kinnet, for det er bare Theo som får kysse henne på munn! Det var tydelig at hun var litt ukomfortabel med situasjonen, for hun ville jo ikke være "utro" mot Theo som hun "elsker mer enn hele denne byen" og som hun skal gifte seg med. Så Theo, håper du leser dette og at du er like trofast som Jessica!!! Arrangerte ekteskap skal man ikke kimse med!

Vi savner alle Jessica sine fine venner i Meklenborg og de flotte ansatte der. Vi viste jo de siste 5 årene så fint vi hadde det der, men vi satt kanskje ikke pris på det før nå når vi ser hvordan det er andre steder! Nå vurderer vi å ta Jessica ut av barnehagen fom neste år, siden prisen er så høy og vi ikke føler hun får så mye ut av å være der. Da blir det mer kvalitetstid for jentene i familien Lopez!

Vi har ikke tilpasset oss helt at denne sola skal skinne så veldig hele tiden! Men det finnes mange praktiske løsninger på dette "problemet"

Andre store hendelser som er verdt litt blogging

Denne onsdagen skal vi også overta huset vi skal leie! Jippi! Vi gleder oss masse og det har endelig blitt gjort litt seriøs møbelshopping. Vi har funnet noen fantastiske ting, som jeg håper å kunne dele med dere her neste uke. Til om med JC er spent på de nye møblene! Men så har jo han fått kjøpt seg en skikkelig Aussie grill også, så da er hele familien fornøyd. Den 7.desember kommer containeren vår med alle tingene også. Den kom i tide til jul! Så da har vi noen julegaver fra den fine familien vår i Norge til å ha under juletreet i år.

Magnus trener hardt, men jeg er ikke sikker på om Jessica soler seg eller om det er mental trening hun jobber med...

Men med julen kommer også sommerferien, og for å være klar for sommerferien har jeg måttet legge noen av "ferieaktivitetene" mine (les: spise kaker og drikke kaffe) litt på hylla og innsett at jeg trenger litt innsats (og hjelp) for å komme i ferieform. Det resulterte i at jeg søndag kveld  meldte meg litt impulsivt på en bootcamp som begynte i dag tidlig kl.6.00. Det er 5 uker med trening hver mandag, onsdag, fredag og lørdag (da til det litt mer hyggelige tidspunktet 8.00). No pain no gain! Mitt nye motto. For pain var det helt klart!! Både å stå opp kl.5.15, men også fitness testen som vi måtte gjøre i dag. Jeg sendte en liten tanke til min supre PT i Oslo, Annema og håpet hun ville vært stolt av resultatene mine i dag! Det gikk ikke så aller værst, men (store) rom for forbedring er det jo alltids. Men for en måte å starte dagen! Det var helt stille og blå himmel da jeg kjørte avgårde og vi fikk med oss solen som stod opp over Melbourne. Hva mer kan man ønske seg? Bootcampen er også et kjempe fint sted for mer relasjonsbygging, for dette er alle damer/jenter som bor i området og som man kanskje møter i andre sammenhenger, hvor man trenger et kjent fjes. Når det er sagt vil jeg bare si tilslutt: jeg savner dere alle sammen familie, venner, bekjente, barnehage og skole venner, jobb vennner og andre! Dere er vanskelige å erstatte, men vi prøver så godt vi kan...

Stooooooooooooor klem fra Tanja, JC, Magnus og Jessica