That is sooo 2012!

Hvordan skjedde egentlig alt dette?

Det er fremdeles litt vanskelig å forstå at vi nå skriver 2013 og at julen og nyttår er over. Jeg sitter her nå ved mitt nye bord, i min nye stue og ser ut over en solnedgang i Australia, mens jeg spiser restene av pepperkakehuset fra Ikea som vi aldri rakk å sette sammen... Det er ikke første gangen jeg får følsen "hvordan havnet vi her?!". Tiden begynner allerede å gå så fort. Da jeg kjøpte årskalenderen for 2013 mens vi enda bodde i service leiligheten i Bay street, føltes dette året så veldig langt unna. Og så veldig uklart og uforsigbart. Vi viste ingenting. Kjente ingen. Kunne ikke noe engelsk (jo, jeg kunne litt da, men de andre tre hadde store problemer! ;). Kjente ingen gater eller hadde noen favoritt steder. Men nå. Nå er vi snart like australske som Home and Away.

Ekte norsk nissetrollbudeie!

Vi har våre favorittsteder for det meste som kan spises eller drikkes. Jeg kommer meg rundt i min enorme "soccer/rugby mum" bil (nesten) alltid uten GPS. Barna og vi har fått mange nye fine venner. Magnus har lært seg engelsk flytende og hans nye favorittaktivitet er å snakke med alle han treffer på sin vei. Alt fra guider i dyrehager, til hunde eiere og andre barn i lekeparker. Det er så fasinerende å se hvordan selvtillitten hans har vokst de siste månedene, fra å ikke tørre å spørre om noe på norsk til å ha full kontroll på et nytt språk. Reiser vi hjem i morgen, så har vi med dette oppnådd mye av det vi nettopp reiste for. 

Juleverksted med pepperkaker blir aldri det samme etter en dag med denne gjengen.

Men vi reiser nok ikke med det første. For vi har så mye igjen vi vil se og gjøre her. Julen/sommerferien har gitt oss flere muligheter til å reise på tur alle fire. JC hadde fri fra jobben fra 24. des til 1.jan. Først hadde vi en veldig hyggelig julaften hjemme. Vi var litt usikre på hvordan vi skulle få dette til å bli en spesiell dag, uten julemat og familien. Heldigvis kunne vi invitere en sprudlende og hyggelig norsk-svensk familie som vi har blitt kjent med her nede. Med to voksne og tre barn i tillegg til vår kjernefamilie ble det et veldig hyggelig lag! Vi koste oss med australsk ferdiglaget juleskinke, crispy duck laget på grillen, grønn pasta og vannmelon salat. En suksess! For ikke å snakke om den deilige svenske desserten (var det Gino den het Lene??) vi fikk servert. Barna lekte ute til langt på kveld med de nye gavene. Basketkurv til Magnus og tennis stang til Jessica. Det var full fart og mye latter. Det kom ingen nisse på kvelden (vi er jo så langt unna....) men det ble utdelt noen gaver bla fra Norge. Derimot ble det litt australsk tradisjon med julestrømpe og gaver fra nissen i peisen neste morgen. Så da fikk vi vår multikulturelle julaften og alle var veldig fornøyde! 

Det ble litt mindre innekos med film og godis denne romjulen og mer uteaktiviteter og utflukter. Derfor ble alle nisser og co. pakket bort allerede 2.juledag her i huset. Passet bare så veldig dårlig med godt kledde nisser med luer og snøkledde trær i interiøret, når det nærmer seg 30 grader ute. Selv om det jo noen ganger kan være isende kaldt inne i husene her, slik at nissen er den eneste som er fornuftlig kledd! Vi fryser både morgen og kveld og må gå ut for å varme oss. De er ikke spesielt gode på isolasjon kan man trygt si. 

Romjulstur

Romjulens første utflukt gikk til fjellområdet rundt Melbourne og en tur med Puffing Billy. En veldig sjarmerende togtur opp til en innsjø hvor vi hadde picnic sammen med en italiensk-belgisk familie vi har blitt kjent med på engelskskolen. (Ja, nå er det ikke bare vi som har en unik familiekombinasjon) De har tre barn som Magnus og Jessica har blitt gode venner med.

Overalt er det lagt opp til at man har med seg picnic og griller på de offentlige gassgrillene. Så familien Lopez, som er av det impulsive (les: lite forberedt) slaget har måttet lære seg å pakke en overbevisende picnic kurv. Jeg er ikke helt i mål enda.... Men veldig glad for alle muligheter til å trene! 

Alle ombord!

Vi har også reist sammen med våre nye venner på en liten del av den fantastiske Ocean Road som går rundt kysten fra Melbourne og vestover. Det er mest kjent for The Twelve Apostles, men denne gangen kom vi ikke så langt. Vi reiste til en vakker strand og en hyggelig by som heter Lorne hvor vi var innom en foss langt inne i skogen. Variasjonen mellom lange strender, høye klipper, små hyggelige byer og frodige skoger gjør at dette området er utrolig fasinerende. For de spesielt interesserte (som meg selv!) så ble den siste, uforglemmelige scenen i Point Break filmen spilt inn på Bells Beach som ligger på denne strekningen. Sukk.... 

Fairhaven beach

Jeg har også fått delt litt av min Melbourne hverdag med JC og vi har besøkt Queen Victoria Market for litt mathandling og kaffedrikking. For jeg har nemlig klart å bli bedre (ikke god helt enda, men bedre) på å handle fersk frukt, grønt, kjøtt, fisk og andre godsaker på markedene. Det er et imponerende utvalg og så mye godt å velge mellom. Mye økologisk og organisk som jeg jo har stor sans for. Alltid med et godt utvalg av deilige cafeer i området. 

Osteshopping!

Den norske baristaen Tim Wendelboe er rene rockestjerna her i Australia.

Et par timer unna Melbourne ligger det en øy som heter Phillip Island. Det er først og fremst kjent for å være hjemmet til nesten 1000 små, blå pingviner. De kommer inn fra havet ved solnedgang og det er laget egne områder hvor man kan stå og se paraden med verdens minste pingviner når de kommer inn for å gå til ro om kvelden. Vi tilbrakte dagen med "sand-aking" og bading på en strand i nærheten, før vi og veldig mange andre var tilstede for å få med oss dette. Jessica synes disse var enda søtere og finere å se på enn både kenguru og koala og til tross for litt regn og sene timer, koste vi oss veldig med å se på de komme inn i bølgene og vandre veien opp til sine små huler i strandkanten. Vi fikk dessverre ikke ta noen bilder, da dette kan skremme de. Men jeg kan love dere at de var veldig søte!

Har vi ikke snø, så aker vi på sanda! 

Løpe eller skli ned og så rett i vannet!

Kanskje ikke like farlig som elg på veien...

Nyttårsaften var vi litt usikre på om vi skulle feire i Melbourne, da de skulle være en barnevennlig feiring i sentrum med raketter kl.20.30. Siden dette er en ganske stor by (4 mill. innbyggere) og dette er et populært arrangement, bestemte vi oss for å ta en litt mer rolig og mindre folksom feiring. Vi reiste, bare oss fire, nedover Mornington Peninsula, som er den østre siden av bukten som Melbourne ligger innerst i. Dette er også et veldig populært ferieområde med lange strender, mange vingårder og hyggelige små byer med sine unike opplevelser. Siden før vi reiste fra Norge har vi snakket om kenguruer og koala, så nå var det på tide å treffe noen. Vi reiste derfor til Moonlit Sanctuary for å se hva det er alle er så opptatt av. Der fant vi noen skjønne skapninger og noen ikke så skjønne. Magnus satt lenge og koste seg med de små kenguruene (eller Wallaby som de jo egentlig heter) og skulle så gjerne blitt der hele dagen. Koalaen var som en stor kosebamse og hadde passet så fint på et av trærne våre i hagen. Vi hadde kanskje måttet bytte ut et sitrontre med et eukalyptustre, siden det er alt de spiser. De drikker ikke vann engang, men får alt gjennom bladene. Det får bli på neste års ønskeliste til nissen. 

"Are you looking at me punk?!"

Litt skeptiske, men bare veldig søt!

Hadde vi hatt stor nok hage, så skulle denne nok fått blitt med oss hjem.

Nyttårsfeiringen gjorde vi i Mornington med en tidlig middag og et kveldsbad på stranda. Perfekt feiring av et fantastisk år, med mange spente tanker om året som kommer. 

Mornington. Utsikten fra nyttårsmiddagen vår.

Tenkt bare at i 2012, så sluttet Magnus, lille Magnus vår, på barnehagen og begynte i første klasse hele to ganger! Han mistet to tenner og lærte seg å skrive og lese. Scoret mål og vant sin første fotball pokal. Han har levd "herrens glade dager" på den franske rivieraen og reist på første klasse til Australia.

Jessica, den søteste og mest rampete av alle 4 åringer, fikk sin første (og siste slik det høres ut fra hennes side) kjæreste og sitt første kyss. Danset for stolte foreldre på Chateau Neuf teater i Oslo. Lærte seg å hoppe hoppetau. Lærte seg å si hei og ha det på fransk. Så hele rommet sitt bli pakket sammen i pappesker og sendt i en stor container. Har snart besøkt alle cafeene i Melbourne og omegn. 

Å som jeg gleder meg til å oppleve 2013 med denne gjengen! Som min fine Astrid sier det i sin blogg: "Jeg har en genuin, sommerfuglkriblende glede over å gi meg i kast med et helt nytt år."  Nå vet vi litt mer om hva morgendagen bringer, men det er fremdeles mange spennende muligheter som vi skal utforske, oppdage og nyte. Jeg har mange mål, delmål og champagne mål som skal nås ila 2013, men det skal gjøres med glede og lyst og ikke med stress og mas. Vi skal puste med magen og se alle de små gledene. Vi skal tenke på hverandre og ikke bare oss selv. Vi skal se hverandre og de rundt oss. Vi skal være tilstede i 2013. 

Avslutningsvis en liten dialog vi hadde i dag etter at vi fikk en full postkasse med julebrev og kort! Jessica kom løpende så lykkelig etter å ha hentet posten i dag! Vi leste og tittet på bilder, snufset og tørket litt tårer. Etter brevet fra tante Lisa ble lest opp:

Magnus: "Skal tante Lisa på KISS konsert??!!"

Mor: "Ja, hun er ganske rocka hun"

Jessica: "Hun er en rockebønne!" Så nå vet du det Lisa. Ikke vet vi helt hva det er, men det er vist det du er! ;)

Godt nytt år til alle!!! Varme og gode tanker er herved oversendt og så kommer det kanskje et påskekort fra oss en gang i april.